Boomen i forbrukslån viser sviktende økonomi­kunnskaper

SYNSPUNKT Forbrukslånsbankene og kredittkortselskapene hadde et meget godt år i fjor, noe som bør være et soleklart faresignal.

Fremover vil mange måtte bidra for å unngå store problemer: Myndigheter, politikere, banker – og ikke minst skolen.

I første halvdel av fjoråret hadde de største forbrukslånbankene en årsvekst på utlån på hele 17 prosent, og veksten fortsatte ut året. 

Samtidig viste Forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet 2016» at rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene.

Trenden er oppadgående, og norske husholdninger har aldri vært så utsatt for risiko som de er nå.

Bankenes hovedansvar

Fra bankene hører vi gjerne at den typiske kunden er en mann i 40-årene, med jobb og relativt høy inntekt, som velger forbrukslån fordi det er en enkel og fleksibel kortsiktig løsning.

Samtidig vises det til at forbrukslån kun utgjør ca. 3 prosent av samlede utlån. Og til slutt påpekes det at bankene ikke kaster penger etter folk som ikke kan betale, for de ønsker jo ikke å påføre seg selv tap.

Underforstått: Det er ikke synd på kundene, den høye renten betyr mindre siden lånene raskt betales ned igjen, omfanget er uansett begrenset, og bankene har egeninteresse i å unngå tap. Alt er med andre ord i sin skjønneste orden.

Men det er noen problemer med denne beskrivelsen:

For selv om de fleste kundene benytter slike lån slik bankene fremstiller det, er det åpenbart også en ganske stor andel som sliter med å betale ned lånene.

Disse drar på seg store renteutgifter og gebyrer, og risikerer dermed økonomiske problemer. En kortsiktig løsning blir et langsiktig problem.

For det andre: Selv om forbrukslån utgjør mye mindre enn boliglån, er andelen av renteutgiftene mye høyere enn 3 prosent – naturlig nok siden rentesatsene er svært høye.

Rentene på slike lån utgjør rundt 12 prosent av nordmenns samlede rentebelastning. Og her er det i tillegg viktig å tenke på at dette ikke er jevnt fordelt. Rentebelastningen faller primært på en liten del av befolkningen.

Til sist: Argumentet om at bankene har en egeninteresse i å unngå tap. For et isolert lån er det selvsagt riktig, men de høye rentene på slike lån er et tydelig signal om at bankene har kalkulert med tap. De regner med at en viss andel av låntakere ikke betaler.

Så lenge disse tapene ikke blir altfor store, kan banken gå godt, aksjonærene glede seg, og myndighetene konkludere med at forbrukslån ikke skader den finansielle stabiliteten.

Men, selv om man kan forsøke å argumentere seg bort fra kritikken mot forbrukslånsbonanzaen, forsvinner ikke forbruksbankenes ansvar.

Lovverket gjør det klart at bankene ikke skal markedsføre lån til personer de må anta vil ha problemer med å tilbakebetale lånet.

Det fremgår tydeligst i finanslovens paragraf 47, hvor det slås fast at banken har plikt til å fraråde långiveren å ta opp et lån dersom den kan forvente at forhold på̊ låntakerens side gjør at vedkommende alvorlig bør overveie å avstå̊ fra å ta opp lånet.

Skolens ansvar

Samtidig må vi erkjenne at uansett hva vi gjør med regulering av markedsføring, kapitaldekningskrav, etc., kommer vi ikke utenom at også hver enkelt av oss må lære å håndtere mer komplekse økonomiske valg enn hva som var vanlig før – hvor enkel tilgang på kreditt er én side.

Når flere opptar forbrukslån er det trolig et signal om at mange ikke greier å planlegge og styre egen økonomi.

En kortsiktig løsning blir et langsiktig problem.

Selvfølgelig har foreldrene et stort ansvar for den økonomiske oppdragelsen, men kunnskap om, og holdninger til, økonomi går ofte i arv.

En av de viktigste evnene i dagens samfunn er evnen til å si nei til fristelser, og her lærer vi av våre foreldre.

Det betyr at også skolen bør ha en viktig rolle i å sikre at barn og unge som vokser opp i en stadig mer komplisert økonomisk virkelighet, utstyres med den kunnskapen som trengs for å ta bedre beslutninger hver eneste dag.

Økonomens bidrag

For å ta beslutningene i sitt liv kreves det forståelse for hvordan økonomiske valg henger sammen, og hvilke konsekvenser ulike valg kan gi.

Man kan for eksempel velge å endre livsstil, jobbe mindre eller leve ut sine drømmer. Men det krever at man skjønner hvilke økonomiske konsekvenser slike valg har.

God økonomikompetanse gir friheten til å ta valg. Dårlig økonomikompetanse gjør at valgene tvinges på oss.

Derfor trenger unge og voksne styrket forståelse for at økonomi er viktig for livsmestring. Uten evne til å forstå konsekvensene av egne valg er man dømt til å gjenta de samme feilene om og om igjen.

Derfor trengs større økonomiforståelse inn i skolen. Econa vil bidra ved å sende ut siviløkonomer til ungdomsskoleklasser for å formidle av sin økonomikompetanse.

I mellomtiden vil veksten i forbrukslån skape store økonomiske og sosiale problemer for mange enkeltpersoner og familier.

Programmet Luksusfellen kommer ikke til å gå tom for deltakere, for å si det slik.