Automatisering: Ikke en sky på himmelen?

SYNSPUNKT: Roboter, kunstig intelligens og automatisering er på manges lepper. Felles er antakelsen om at de vil komme, at de vil ha en effekt, men at det vil ta noe tid før de gjør seg gjeldende. Mens noen (for eksempel professorene Brynjolfsson og MacAfee, MIT) er optimistiske, er andre (blant annet World Economic Forum: WEF) mer negative. At jeg ikke er alene, gir meg håp. 

Cambridge-forsker, professor Stephen Hawking, deler i et nylig intervju med avisen The Guardian tanker om dette, som er verd å reflektere over: “Automatiseringen av fabrikkene har allerede redusert antall jobber i den tradisjonelle industrien og fremveksten av kunstig intelligens vil sannsynligvis fortsette denne jobbkuttingen dypt inn i middelklassene hvor bare de mest omsorgsfulle, kreative og veiledningsorienterte jobben vil bestå. 

Dette vil i sin tur akselererende den økende økonomiske ulikheten i verden. Internettet og de plattformene som det muliggjør tillater veldig små grupper av mennesker å tjene enorme profitter mens de sysselsetter svært få mennesker. Dette er uunngåelig, det er fremskritt, men det er også sosial ødeleggelse.»  

I dette ser jeg to problemstillinger - overtallighet og ulikhet – som ingen moderne samfunn kan stille seg likegyldig til. 

Skape jobber

Mens kunstig intelligens og automatisering vil lede til at det vil være mange som blir fristilt helt eller delvis (2 millioner i flg WEF), vil det i prosessen bli skapt mange nye jobber (4 millioner i flg WEF). La meg gi et konkret eksempel: Amazon har i perioden 2013 til 2016 innført hhv 1000, 15.000, 30.000 og 45.000 roboter i sine operasjoner. Mange medarbeidere har med andre ord blitt erstattet av roboter. Men i samme periode har de ansatt 100.000 nye medarbeidere. 

Problemet er at store deler av de som blir fristilt ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene

Problemet er at store deler av de som blir fristilt ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene og dermed trer ut av arbeidslivet. Mange av disse vil ha lang tid igjen før de oppnår naturlig pensjonsalder. Hva dette vil bety for økning i sosiale utgifter på toppen av økning i forventet levealder, gir grunn til ettertanke. 

De som kan kvalifisere seg for de nye jobbene, vil kreve (omfattende) omskolering for å være attraktive. Vi må derfor utvikle finansieringsordninger som gjør det mulig for dem å søke omskolering uten å komme i en gjeldsproblematikk for familiene mens de studerer. Utfordringene for samfunnet er at vi vil stå overfor høye ledighetstall og ytterligere økning i offentlige utgifter. Begge er bekymringsfulle.

Fristilt

Oxfordforskerne Frey og Osborne ga i sin studie Technology at Work v2.0: The Future Is Not What It Used to Be (som er kritisert av SSB hva gjelder en replisering for Norge) en oversikt eller estimat på hvilke yrkesgrupper som med størst sannsynlighet ville bli fristilt. Yrkesgrupper som med mer enn 90 prosent sannsynlighet vil bli automatisert, i følge Frey og Osborne, er:

• De som behandler lånesøknader, 
• Resepsjonister, 
• Juridiske assistenter, 
• Ansatte i varehandelen. 
• I den andre enden av skalaene - de som ikke blir borte - finner man yrker som for eksempel koreografer, psykiatere, prester, personlige trenere, lærere, og sykepleiere. 

Fordelene for de ansatte (de som ikke blir overflødige) med kunstig intelligens og automatisering, er at de ansatte vil bli understøttet av svært avansert teknologi som vil fri opp rutineoppgaver og la ansatte arbeide med oppgaver som er mer intellektuelt utfordrende og verdiskapende. Vi kan kalle dette reisen fra AI (Artificial Intelligence) til IA (Intelligent Assistant).

Et steg videre

Mange er etter hvert blitt litt fortrolig med Apples Siri funksjon hvor man kan gi beskjeder/kommandoer til iPhone eller iWatch. Amazon og Google har utviklet dette ett steg videre med sine Alexa og Google Home løsninger hvor man kan stille mer avanserte spørsmål og få utfyllende svar samt koble seg til andre tjenester som for eksempel musikk, videoer, bestille varer, etc.

Hvor maskinene utvikler seg selv til å bli mer intelligente enn de som laget dem.

At den sosiale og inntekst-messige ulikheten kan øke, er også problematisk. Den franske økonomen Thomas Pikkety – forfatteren av bestselgeren ”Capital in the Twenty First Century” viste med sine historiske data hvordan de som eier kapital har hatt og kommer til å få en formueutvikling som langt overstiger den som kan skapes alene gjennom arbeid (r > g). Mens formue opp til nå i hovedsak har vært knyttet til aktiva (maskiner, bygninger eller eiendommer) synes teknologi og Internett å gi oss en annen type formuende mennesker: aksjer i selskaper som er svært mye verd. 

En årsak er at Internettøkonomien har gitt oss en ny type selskaper som har i seg en lei tendens, når de lykkes, å ta hele markedet: ”Corner the market” eller ”The winner takes it all” syndromet. Eksempler på svært rike mennesker som har skapt slike selskaper, er: Bill Gates (Microsoft), Mark Zuckerberg (Facebook), Travis Kalanick (Uber), Brian Chesky, Nathan Blecharczyk og Joe Gebbia (Airbnb) og Larry Page and Sergey Brin (Google).

Konsekvenser for Norge

I boken “Saving Capitalism” skriver Berkley-professor Robert Reich om hvor uheldig utviklingen i det Amerikanske samfunnet har vært med hensyn til lønnsutvikling for ordinære husholdninger (90%) i forhold til de superrike (10%). 

• I form av lavere driftskostnader ved at lønnskostnader erstattes med kapitalkostnader 
• Kvaliteten blir høyere og har mindre varians 
• Markedstilbudet kan bli bedre

Mer intelligente

En tredje utfordring ved kunstig intelligens og automatisering - i tillegg til fristilling av arbeidskraft og ulikhet i samfunnet - er knyttet mulige konsekvenser av naturlig kunstig intelligens – hvor maskinene utvikler seg selv til å bli mer intelligente enn de som laget dem.

På fagspråket kalles dette Technological sigularity og fremstår ikke som et attraktivt fremtidsscenarie. Frykten er at maskinene og teknologien utvikler seg raskere enn hva vi mennesker klarer å henge med på og at vi blir underkastet teknologien som er mye smartere enn oss.

Det ligger i enhver ansvarlig leders mandat å utforske kunstig intelligens og automatisering hva den betyr for økt verdiskaping for kunder og eiere. Mens slik teknologi kan være riktig for virksomheten, er jeg usikker på hva de aggregerte konsekvensene kan være for samfunnet. Og jeg er ikke alene. Stephen Hawking, Elon Musk, og Bill Gates er tre viktige stemmer som har reist seg i denne debatten. Ved inngangen til 2017 kan det være lurt å lese seg opp på og dvele ved deres argumenter.