Wærsted i tynn tråd
Styreleder i Telenor, Gunn Wærsted, gjorde det i høst klart at hun ikke hadde tillit til konsernsjef Sigve Brekke. Framfor å trekke seg, valgte han å sjekke ut om Wærsted hadde styret med seg. Det viste det seg at hun ikke hadde. En opprivende konflikt herjer på toppen i et av Norges største selskaper, skriver Dagens Næringsliv.
Det er ABC for styreledere at de skaffer seg solid ryggdekning før en starter en prosess med sikte på at administrerende direktør skal trekke seg
Det skjer rett som det er at styreledere gir beskjed til toppsjefer om at tiden er inne for å trekke seg tilbake. Som regel har en på forhånd laget en avtale som gjør det klart hva som skal skje i slike tilfeller. Derfor trenger det ikke å bli stor dramatikk av et sjefsskifte med mindre det er en konflikt som har utviklet seg over lang tid og som mediene får fatt i. Det er i ferd med å skje i Telenor.
Dersom det medfører riktighet at Wærsted har bedt Brekke om å slutte uten å ha ryggdekning i styret, har hun gjort en grov feilvurdering. Det er ABC for styreledere at de skaffer seg solid ryggdekning før en starter en prosess med sikte på at administrerende direktør skal trekke seg.
Havnet i grøfta
Det er overraskende at en leder med så bred og solid erfaring som Gunn Wærsted har havnet i grøfta alt det første året hun er styreleder. Årsaken kan være at Wærsted og Brekke er uenig om strategi. Brekke er en dynamisk, kreativ leder med vilje til endring og risiko. Han mener Telenor ikke må gro fast i dagens tjenestemønster. Han er opptatt av at dagens mobiltenkning ikke må være til hinder for å posisjonere seg i for den nye digitale virkeligheten der telefon, bank og en rekke tjenester smelter sammen.
Wærsted har bakgrunn fra bank. Er det noe banken kan, så er det å passe på at risikoen ikke blir for stor. De avskyr tap. Wærsted har også ord på seg for å høre til blant «kontrollfreakene». Der Wærsted slipper til, er tellekantene i orden og regnskaper stemmer på krona.
Det kan være at de to ikke finner tonen. Det er tungt å være styreleder med en grunnleggende skepsis til den strategi konsernsjefen bringer til torgs.
Sigve Brekke tegnet et bilde av seg selv som «ryddegutt» i Telenor. Da Wærsted ble valgt til styreleder, utpekte mediene henne til «ryddepike»
Da Gunn Wærsted ble vagt til konsernsjef, ble det spekulert i om hun ville kvitte seg med Brekke fordi det ble avdekket at han opererte med en CV med flere akademiske grader enn det var dekning for. Det ble mye skriverier om Brekkes «CV-juks», og det var de som hevdet at han hadde fått jobben som konsernsjef på falske premisser.
Telenor avviste dette og sa at selskapet hadde en riktig CV for Brekke. Brekke pyntet seg med akademiske fjær i Asia som det ikke var grunnlag for. Selv beklaget han feilene. Denne saken er snøen som falt i fjor. Den er neppe den utløsende grunnen til at Wærsted vil kvitte seg med Brekke.
Brekke mente også at selskapet burde gi flere opplysninger til næringsminister Monica Mæland enn de hadde gitt.
En mulig forklaring er at det handler om hvem som skal få bygge opp sin maktposisjon i Telenor. Brekke tok raskt grep for å sikre sin egen maktbase i organisasjonen. Planen var at Jon Fredrik Baksaas skulle være en rådgiver for selskapet. Han ble raskt koblet fra. Grunnen må ha vært at Brekke mente han ble en belastning for selskapet fordi Vimpelcom-saken ble knyttet så sterkt til ham.
Brekke mente også at selskapet burde gi flere opplysninger til næringsminister Monica Mæland enn de hadde gitt. Det endte med at Svein Aaser fikk sparken som styreleder. Om Brekke og Aaser var klar over at det kunne bli utfallet, er ikke godt å si. Aaser syntes nok ikke han kunne motsette seg å informere når den nye konsernsjefen mente det var nødvendig.
Sigve Brekke tegnet et bilde av seg selv som «ryddegutt» i Telenor. Da Wærsted ble valgt til styreleder, utpekte mediene henne til «ryddepike» selv om hun ikke gjorde noe stort nummer av at hun ville rydde i selskapets mange kroker og skap.
Mælands utvalgte
Gunn Wærsted er Monica Mælands utvalgte. Det hjelper henne ikke i den situasjonen hun har havnet i. Styret i Telenor vil ikke finne seg i at største eier blander seg inn i hvem som skal være konsernsjef. I næringslivskretser og i Telenor er det mange som ikke hadde sansen for at Svein Aaser fikk sparken. At Monica Mæland insisterte på å få en kvinnelig styreleder når hun ikke nådde fram med å få en kvinnelig konsernsjef, er greit nok. Wærsted er kvalifisert. Men hun må svømme selv i de brottsjøene hun har bidratt til å skape i Telenor.
Slik saken fremstilles i dag, er det mest sannsynlige at Wærsted trekker det korteste strået
Orkla holdt en lederkrise mellom styret og konsernsjef gående i måneder. Det vil ikke eierne i Telenor godta. Det kommer til å gå politikk i saken i løpet av en dag eller to. Enten må Gunn Wærsted og Sigve Brekke stå fram og gjøre det klart at de har lagt en uenighet bak seg. Hvis ikke må Wærsted få flertallet i styret med seg på at Brekke bør trekke seg.
Det tredje mulige utfall er at Wærsted trekker seg som styreleder. Slik saken fremstilles i dag, er det mest sannsynlige at Wærsted trekker det korteste strået. Det vil bli et sviende nederlag både for henne selv og Monica Mæland. Det får så være. Det er hva som er i Telenors interesse det vil handle om i dagene som kommer.