Wærsted i skvis
Styret i Telenor består av personer som er trent til å fatte vanskelige beslutninger. De er egentlig ferdig med striden mellom styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke. Den kampen tapte Wærsted. Hun fikk ingen i styret med seg da hun anbefalte styret å gi Brekke sparken som konsernsjef. Det er ikke kommet fram nye opplysninger som skulle tilsi at styret ombestemmer seg.
Wersted har skaffet seg et problem som er blitt så pass stort at nominasjonskomiteen og bedriftsforsamlingen er koblet inn. De behandler ikke spørsmålet om Brekke skal få sparken. Det er ene og alene styrets ansvar. De behandler Gunn Wærsted. Når konflikten mellom Wærsted og Brekke er offentlig, er det bedriftsforsamlingen og nominasjonskomiteens oppgave å finne en løsning.
Gunn Wærsted er Monica Mælands utvalgte og næringsministeren representerer 54 prosent av eierne. Monica Mæland har ikke makt til noe annet enn å gjøre det klart at hun vil at Wærsted fortsatt skal lede styret. Hvis dette er Mælands beskjed til nominasjonskomite og bedriftsforsamling, legger hun opp til en langvarig strid for å få drevet Brekke ut av selskapet. Styret i Telenor vil ikke sparke Brekke fordi Monica Mæland ønsker det, like lite som de ville ansette en kvinne som ny konsernsjef fordi Mæland mente at tiden var inne for det. Det eneste som betyr noe for styret, er hva de mener selskapet et best tjent med. Styret er ganske sikkert av den oppfatning at selskapet ikke er tjent med en offentlig konflikt mellom Wærsted og Brekke. Når styret valgte å si nei til Wærsted og ja til Brekke, satt de i virkeligheten Wærsted på oppsigelse.
Ombestemmer seg?
Det eneste som kan få Brekke til å pakke seg ut av kontoret, er at et flertall i styret ombestemmer seg og støtter Wærsted. Politikere har det med å ombestemme seg når de ser hvilken vei vinden blåser. Det har ikke folk med tung næringslivsbakgrunn.
Skal de nå ut på leting etter ny konsernsjef og gi en omstridt styreleder ansvaret for den prosessen, vil selskapet miste styringsfart fram mot sommeren
Både NRK, Aftenposten, VG og Dagens Næringsliv har så pass mange journalister på saken, at vi må kunne regne med at vi får en noen lunde rett framstilling av hva som har skjedd.
Wærsted har hatt et mandat fra styret til å ta en samtale med Brekke om kritikkverdige forhold som har skjedd i selskapet i Asia i den tiden Brekke hadde ansvaret for regionen. Det endte opp i en katastrofe av en samtale der Wærsted gjorde det klart at hun ikke hadde tillit til Brekke. Normalt vil en konsernsjef trekke seg når en får en slik beskjed av styreleder. Slik er ikke Brekke skrudd sammen. Han er en fighter. Han vil ha jobben som konsernsjef og mener han ikke kan klandres for uregelmessigheter i Asia. Skal han ut, må han bæres ut. Uavhengige jurister konkluderer med at Brekke ikke har brutt noen regler eller kan stilles til ansvar. På grunnlag av dette konkluderer styret med at Brekke kan fortsette som konsernsjef. Styret mener han er den lederen Telenor trenger.
«Ryddepiken»
Både styre og ledelse i Telenor blir jevnlig evaluert av eksperter på styring og ledelse. I den siste rapporten fra Russel Reynolds kritiseres Wærsted for å være for opptatt av detaljer. I administrasjonen er det folk som er opptatt av at Wærsted blander seg bort i likt og ulikt. «Ryddepiken» fremstår som en kontroversiell styreleder. Hun gjør det hun mener er nødvendig for å sikre at Monica Mæland ikke får flere tvilsomme Telenor-saker i fanget.
Konflikten mellom Wærsted og Brekke startet tidlig i høst. I løpet av de siste månedene har Brekke styrket sin stilling, mens Wærsted har svekket sin posisjon. Det er et forhold som kompliserer bildet. Telenor har ikke funnet løsningen for sitt engasjement i India. Her står det over 20 milliarder på spill. Kursutviklingen er heller ikke tilfredsstillende, og fra finanshold stilles det spørsmål om Brekke vil være i stand til å levere de resultatene som markedet forventer.
Hvis et flertall i styret mener den situasjonen som er oppstått er uholdbar, kan det ikke utelukkes av de vil løse problemet med å sparke Brekke. Styret trenger ikke gi noen begrunnelse ut over at det er en helhetsvurdering som ligger bak.
Det er ikke mer enn halvannet år siden styret konkluderte med at Brekke var den beste konsernsjefen de kunne få, og styret ga ham et sterkt tillitsvotum i høst da Wærsted ville bytte ham ut. Skal de nå ut på leting etter ny konsernsjef og gi en omstridt styreleder ansvaret for den prosessen, vil selskapet miste styringsfart fram mot sommeren. Det kom inn tre nye medlemmer i styret det siste året. De har knapt nok rukket å bli varm i trøya. Tidligere i år fikk finansdirektør Richard Olav Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen sparken for at de ikke hadde gått videre med uregelmessigheter i Wimpelcom. Dette var forhold det tidligere styret og Jon Fredrik Baksaas kjente til. De mente måten de hadde håndtert saken på kunne passere. Men Brekke og Wærsted mente noe annet. I ettertid kan en spørre om det var Wærsted eller Brekke som insisterte på at noen hoder måte rulle for ar ledelsen skulle vise handlekraft.
