Vindkraften blir stadig bedre og billigere

Kostnadene knyttet til vindkraft reduseres mye raskere enn noen trodde var mulig for bare kort tid siden. 

Det skriver den innflytelsesrike økonomikommentatoren i den konservative avisen Telegraph, Ambrose Evans-Pritchard.

Britisk høyreside har lenge vært skeptisk til den storstilte satsingen på vindkraft langs egen kyst, men de bør heller se på mulighetene mener han og sammenligner vindkraftens teknologiske utvikling med det som er skjedd i amerikansk skiferolje de siste 10 årene.

Storbritannia er allerede markedsleder innen havvind, blant annet gjennom Statoil-parken Hywind i Skottland. Spørsmålet nå er om landet skal gå for en endring i politikken med Teresa May, eller satse videre.

Beslutningen er ekstra vanskelig fordi dersom havvind skal lykkes med å kutte kostnader, er det skala som er avgjørende. Man kan ikke gjøre det halvhjertet, skriver Evans Pritchard.

 Han mener det er flere grunner til at Storbritannia bør satse videre. Og de samme grunnene gjelder i mange tilfeller også for Norges del av Nordsjøen.

For det første har britene erfaring med å opere i Nordsjøen fra oljebransjen. Dette er overførbar kunnskap. Deretter innebærer COP2-avtalen i Paris at kostnadene ved utslipp av CO2 bare kommer til å fortsette å øke.

Et annet viktig poeng er at dagens vindmøller er enorme kjemper som kan genere opp mot 8 megawatt hver. De har heller ikke kronglete og vedlikeholdskrevende girbokser lenger. I dag kan en drone gjøre mye av vedlikeholdet som før krevde mannskap.

Størrelse er viktig for å redusere kostnadene. Forskere har allerede begynt å leke med tanken om turbiner som kan genere 10-20 MW og Sandia National Laboratories i USA har sett på muligheten for å lage turbiner på 50 MW.

Som et eksempel på hva som er mulig med vindkraft i dag, nevner han Dong Energys ferske avtale med Nederland om å levere vindkraft til 67 øre per kwh (den prisen inkluderer subsidier).

Den norske systemprisen for strøm, som avgjøres i stor grad av den rimelige vannkraften, har til sammenligning ligget på rundt 10 øre det siste året, men spotprisen lå i august på rundt 19 øre per kwh.

Prisen på nye vindkraft-installasjoner i Tyskland i 2015 lå på om lag 82 øre per kwh. Noe som var kun 5,74 prosent høyere enn systemprisen.

Når vinden stilner

Det store problemet med all utbygging av fornybar energi er hva som skjer med strømleveransene i perioder der vinden stilner eller solen forsvinner. Enkelte forskere har pekt på at denne kostanden vil kunne bli så stor når fornybarandelen blir større at det vil kunne stoppe det grønne skiftet. 

Angela Merkels økonomiske rådgiver, Hans Werner Sinn ved Universitet i München og den tyske tenketanken IFO, har nylig gitt ut sine tanker om saken i et arbeidsnotat. Her viser han til at selv om den totale kapasiteten tysk vindkraft var på 35,92 GW, var den gjennomsnittlige produksjonen kun på 16,3 prosent av kapasitet. Mer var det ikke behov for i periodene med høyest produksjon.

Werner Sinn mener at dersom man skal lykkes med fornybarsatsingen i Europa, kan man ikke stanse med produksjon fra fossile kilder, og man må aller først få på plass tilstrekkelig med lagringsmuligheter. Han har mest tro på energilagring gjennom vannkraft - såkalt grønne batterier som man lenge har snakket om at Norge skal kunne bidra med. Når det er overskuddsproduksjon av strøm, pumpes vann fra en sjø eller elv opp til et høyereliggende reservoir. Når det er behov for mer strøm, slippes vannet ned igjen og gir ekstra vannkraft.

Problemet, ifølge Werner Sinn, er at det finnes ikke nok slike lagringsmuligheter. Tysklands totale lagringskapasitet er på kun 1 MW. Det gir en total produksjon på bare 0.038 TWh i perioder med lav fornybarproduksjon. I et tankeeksperiment viser han hvordan Tyskland hadde behov for 264 ganger så stor langringskapasitet bare i 2014, hvis kraften ikke skulle ha gått til spille - og behovet vil vokse med mer fornybar kraft i energimiksen.

Werner Sinn frykter at de store lagringsutfordringene vil kunne velte hele omleggingen til fornybar energi. Frem til veldig mye batterier kommer på markedet, er vi helt avhengig av kraft fra andre kilder i de stille periodene, konkluderer han. 

For Tyskland er dette spesielt vanskelig, siden Angela Merkel startet en utfasing av atomkraft etter ulykken i Fukushima i 2011.

Norsk hjelp

Evans-Pritchard anerkjenner at lagring er problematisk også i Storbritannia, men han velger å være positiv. Han viser til de nye kablene mellom Norge og Storbritannia som vil gi 6,8 GW med back-up strøm fra norsk vannkraft i de stille periodene. Og dessuten er det tegn til at storstilt forskning på batteriteknologi vil kunne kaste av seg om fem til ti år, håper han.