Vil britenes unnamanøver fra resesjon fungere? Tja.

Den britiske sentralbanken og deres sjef Mark Carney innfridde markedets forventninger til omfattende pengepolitiske trekk og lettelser da de i går presenterte resultatet av det andre rentemøte etter Brexit-avstemningen.

Rentekutt til tidenes laveste nivå - 0,25, flere hundre milliarder i likviditetslån til bankene, samt kraftig økning i kjøp av selskapsobligasjoner og statsobligasjoner, er sentralbankens svar. I tillegg ble anslagene for BNP-veksten ble kraftig nedjustert, og sentralbanken ser nå for seg svak, om i det hele tatt noen vekst i andre halvår i år. Veksten i 2017 tas ned med 1,5 prosentpoeng til 0,8 prosent, og ned 0,5 prosentpoeng til 1,8 prosent i 2018, mens inflasjonsprognosen løftes.

Slik skal landet unngå resesjon.

– Samtidig er det begrensninger for hva pengepolitikken kan bidra med i denne situasjonen. Sentralbanksjef Carney var svært tydelig på at i denne situasjonen der økonomien utsettes for et kraftig strukturelt sjokk, er det opp til andre politikkområder å støtte opp om den langsiktige veksten. Pengepolitikken har imidlertid en rolle i å dempe fallet i produksjon og etterspørsel på kort sikt, skriver valutastrateg i DNB Markets, Magne Østnor i dagens morgenrapport. 

– Blåkopi

Han mener sentralbankens grep er svært gjenkjennelige.

– De er langt på vei en blåkopi av tiltak ECB allerede har implementert. Billig finansiering til bankene for å stimulere til utlånsvekst. Kjøp av selskapsobligasjoner for å redusere risikopåslagene og stimulere til nyutstedelser. Og kjøp av statsobligasjoner for å redusere referanserenter og presse investorene over i andre, mer risikable aktiva.

Men vil det virke?

– På marginen, ja, tror Østnor - men har noen forbehold.

– ECB har smertelig fått erfare at selv om tilbudet av kreditt bedres, er det etterspørselen etter kreditt som mangler. Og når rentene er lave, er gjennomslaget til utlånsrenter begrenset. Men på to områder overgår Bank of England sine europeiske kollegaer. Timing og kommunikasjon. Resolutt og overbevisende er inntrykket etter gårsdagens møte. Usikkerheten om fremtidige rammebetingelser for britisk næringsliv er likevel stor, og det kan ta lang tid før handelsavtaler og nye reguleringer er på plass. Da er det rimelig å tro at investeringene rammes. Med større usikkerhet, en oppgang i ledigheten og svakere utvikling i boligmarkedet er det ikke sikkert husholdningene vil åpne lommeboken som tidligere.

Markedet var på forhånd usikre på om det kom mer kvantitative lettelser. I tillegg var det overraskende at sentralbanken signaliserte ytterligere rentekutt allerede senere i år. Gulvet ligger imidlertid over null, noe flere europeiske nasjoner ikke har holdt seg til.