Vil avskaffe papir og tidstyver i rettsvesenet

Mens samfunnet ellers i stadig større grad er gjort papirløst, må landets domstoler fremdeles printe ut og samle i permer store mengder papir som må kopieres og sendes i post og med faks til alle berørte i hver enkelt sak. Med dagens ordning går det i gjennomsnitt med 20 dager bare til postgang i hver enkelt sak. I etterkant må alle dokumenter lagres for ettertiden.

Dette vil Urke ha slutt på. Han mener en modernisering både vil spare penger, tid og øke kapasiteten.

Ber om 208 millioner

Tirsdag fikk justisminister Anders Anundsen (Frp) og en nesten samlet justiskomité sammen med de viktigste aktørene innen påtalemyndighet, politi og domstolene en orientering om planene om å modernisere domstolen. Nesten hundre personer møtte opp til domstolsdirektørens orientering.

For litt over 30 millioner kroner årlig i seks år framover lover Urke lavere kostnader, kortere saksbehandling og høyere effektivitet i domstolene.

– Vi må jobbe smartere; vi skal modernisere domstolene, sa Urke som demonstrerte på hvilken måte domstolene i dag gjennomfører mye manuelt dobbeltarbeid.

Bedre rettssikkerhet

Statsråden stiller seg svært positiv en IT-oppgradering av domstolene.

– Dette prosjektet vil ikke bare lette domstolens arbeid. Det vil bedre rettssikkerheten og befolkningens muligheter for å følge hvilke saker som går for domstolen, og det er også viktig, sier Anundsen som er positiv til planene, men legger til at arbeidet med budsjettet for 2017 er krevende.

Domstolene får stadig større og mer kompliserte saker til behandling. Beregninger viser at det i Acta-saken om innsidehandel ble henvist 5.000 ganger til papirdokumentene under rettssaken. Til en dagspris av opptil 50.000 kroner satt alle aktørene i lagmannsretten og bladde i permene med papir. Rettssaken kunne vært redusert med fire uker med digital dokumentflyt, som er hva DA ber om støtte til.

– God avkastning

– Dette er så fornuftig, det gir så god avkastning at det er nærmest umulig å ikke bevilge pengene det koster, sier Urke til NTB.

Av domstolenes budsjett på 2,3 milliarder kroner kan likevel ikke domstolsdirektøren ta pengene fra dagens pengepott uten at det får konsekvenser for avviklingen av saker.

For seks år siden ble det bestemt at forhandlingene i norske rettssaler skulle tas opp på bånd. Dette er bare gjennomført på enkelte steder på grunn av pengemangel. Urke sier dette prosjektet også kan fullføres, men da mot en tilleggsbevilgning fra Justis- og beredskapsdepartementet på 75 millioner kroner pluss penger til driften.