– Vi skal være forsiktige med å overtolke funnene

Resultatene fra den internasjonalt sammenliknende studien av realfagskompetansen fra grunnskole til videregående, TIMSS, ble lagt fram på en pressekonferanse i dag. 

Generelt viser den en positiv utvikling i realfagskompetansen blant norske elever. Forrige tilsvarende undersøkelse ble offentliggjort i 2011.

• LES OGSÅ: Norske elever stagnerer på ungdomsskolen

Fremgangen er spesielt tydelig i matematikk i hos yngre elever. Norske 5. klassinger er ifølge undersøkelsen best i matematikk i norden. Elevene på ungdomstrinnet gjør det «middels» i matematikk, men kan vise til fremgang sammenliknet med forrige undersøkelse.

– Bak disse tallene ligger det en stor innsats fra norske elever og lærere. Realfag – og særlig matematikk –  har vært tydelig prioritert en stund nå. Derfor er disse resultatene svært gledelige, påpeker Utdanningsforbundets leder Steffen Handal på egne nettsider.

Han omtaler resultatene som «motiverende og inspirerende».

– Men jeg må nok en gang understreke at slike undersøkelser ikke forteller mye om kvaliteten på norsk skole. Vi skal være forsiktige med å overtolke funnene. Det er mange kvaliteter i det norske skolesystemet som ikke kan måles og fanges opp i slike internasjonale undersøkelser.

At et av verdens rikeste land ikke klarer å gi alle barn og unge en lærer med godkjent lærerutdanning, bør være et alvorlig tankekors for politikerne.

TIMSS 2015 inneholder også analyser av læringsmiljø og arbeidsformer. Disse er langt viktigere enn rangeringer og sammenlikninger med andre land, mener Handal. Utdanningsforbundet fagfolk går nå i gang med å lese og tolke «

«Helt overordnet konkluderer TIMSS med at norsk skole har et godt læringsmiljø, høy grad av trygghet og orden og fravær av mobbing», heter det i en melding fra foreningen.

– Også dette er gledelig. Trivsel og gode relasjoner i skolen er grunnleggende for all læring, fastslår Handal.

– Gi elevene en lærer

Norske elever gjør det dårligere i naturfag enn i matematikk, og resultatene beskrives som «middels».

Og selv om det også her er framgang fra 2011, mener Handal mye kan gjøres politisk for å bedre den norske skolen ytterligere.

– For at enda flere barn og unge skal lykkes i utdanningsløpet og utvikle evnene sine maksimalt, må vi få færre store klasser slik at elevene får en variert og tilpasset undervisning. Dette krever en nasjonal minimumsgrense for lærertetthet på skolenivå, sier han.

– Det må også jobbes langt bedre med å gi elevene kvalifiserte lærere. At et av verdens rikeste land ikke klarer å gi alle barn og unge en lærer med godkjent lærerutdanning, bør være et alvorlig tankekors for politikerne. I fjor hadde ukvalifiserte ansvaret for rundt 1,45 millioner skoletimer, påpeker Handal.