Varslere og ledersvikt
Fredag konkluderte Riksadvokaten med at ingen personer kan straffes for måten varsler Robin Schaefer ble behandlet på i Hordaland politidistrikt.
Drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble henlagt som selvmord. Politibetjent Robin Schaefer varslet og ble ikke trodd. Tidligere politimester Geir Gudmundsen og resten av ledelsen i politiet i Bergen fikk kritikk da advokatfirmaet Wiersholm gransket politiskandalen på Vestlandet. Riksadvokaten mener det kan reises kritikk mot politidistriktets samlede håndtering av Schaefer, men at forsømmelsene ikke er graverende nok til at noen kan straffes for overtredelse av arbeidsmiljøloven. Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten og har nå fått jobb i den internasjonale politiorganisasjonen Interpol, i Lyon i Frankrike.
Elden og straffen
Gudmundsens advokat, John Christian Elden, sa til Dagbladet fredag at han er glad for at Riksadvokaten slår fast at Gudmundsen ikke kan klandres for noe.
Her snakker Elden over seg. Gudmundsen kan ikke straffes for noe. Det er det Riksadvokaten har uttalt seg om. Gudmundsen sviktet som leder og burde trukket seg tidligere fordi han mistet den tilliten som er nødvendig for å være politimester.
Vi kan ikke legge listen så lavt at vi skal leve med ledere så lenge de ikke gjør noe straffbart. Ledere skal opptre på en måte som skaper tillit og som gjør dem i stand til å lede den virksomheten de har fått ansvaret for. Det var nummeret før Gudmundsen måtte bæres ut. Han forsto langt på overtid at løpet var kjørt og at han ikke kunne pukke på at han var embetsmann.
At Gudmundsen gjorde så store feil ved Hordaland Politikammer, betyr ikke at han er diskvalifisert fra å være leder andre steder. Mener Interpol at han er rett mann for dem, så er det bare å ønske han lykke til. Da det ble kjent at han fikk jobben i Interpol, hevdet Karin Andersen (SV) at dette var et «symptom på noe som er helt sykt når en leder, som når det blåser som kaldest, som svikter i det som er kjernen av sine oppgaver – å forhindre og løse alvorlige, kriminelle handlinger – sparkes oppover».
Ledere kan som andre gjøre feil, det betyr ikke at de er ubrukelig som ledere. Vi kan heller ikke stemple en advarsel i pannen på ledere i tilfelle de fatter interesse for en stilling internasjonalt. Interpol er gode på google, så de vet hva Gudmundsen har vært oppe i.
John Christian Elden kan man rådspørre om noen har gjort noe straffbart. I spørsmål om ledere bør trekkes seg, kan med fordel jurister holde seg langt unna. Problemet er at arbeidsgivere ofte lar seg fange i det juridiske garnet når ledelsen er årsak til problemer.
Det ender ofte med at man tauer inn jurister for på finne ut om noen har brutt en lov. Ledelse handler ikke om å unngå å bryte lover. En leder skal trekke seg lenge før en er i nærheten av et lovbrudd. Fremfor å bruke en liten evighet av tid og en haug millioner på å finne ut av om en lov er brutt, bør en ta fatt i problemene med en gang. En kunne se med et halvt øye lenge før Wiersholm leverte sin rapport at det var noen riv ruskende galt i ledelsen ved politikammeret. Oppstår det liknende situasjoner igjen, bør politidirektør Odd Reidar Humlegård være raskt på pletten og skaffe etaten en ny toppleder. Det hadde vært enklere om politimesteren ikke hadde vært en embetsmann, men at det var Humlegård som hadde fått ansatt dem. Da ville de fått en årslønn eller vel så det med sikkerhet for en jobb i staten til en langt lavere lønn.
Aftenposten har på lederplass kritisert Politiets Fellesforbund for at de råder medlemmene sine til ikke å varsle om alvorlige, kritikkverdige forhold. De har selvsagt rett i at det er et tankekors at politiet som er helt avhengig av at folk vitner og sier ifra om det de vet, men fagforeningenes oppgave er nå en gang å ivareta sine medlemmers interesser. Det Robin Schaefer opplevde skremmer. For mange steder mangler det en kultur for varsling i politiet, mener forbundsleder Sigve Bolstad.
Vil ha varsling
Det er i det minste positivt at den nye sjefen i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, har erkjent problemet og har satt inn tiltak for at varsling skal bli tatt på alvor og ikke skape problemer for den som varsler.
Men det er langt fra bare i politiet varslere får gjennomgå. Lederen for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, skrev i Aftenposten i går at det er blitt et kaldere klima for å komme med kritikk av egen arbeidsplass. En rapport «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv» som Fafo står bak, pekes det på at det er færre nå enn for fem år siden som mener det hjelper å si i fra, færre varsler som følge av at det skaper problemer for dem og det mangler regler og rutiner for hvordan det skal varsles. Åmås mener noen av problemet er at det oppstår en fryktkultur der det kjøres fram en «heiakultur» og et utstrakt omdømmehysteri brer seg.
Alle varslere har ikke rett, og alle varslere kan ikke forvente at jurister taues inn for å undersøke om de har rett. Men en kan forvente å bli tatt på alvor og at ledelsen tar fatt i kritikkverdige forhold. Ledere som ikke tåler kritikk eller som feier kritikk under teppe for ikke å ødelegge omdømmet en forsøker å bygge opp, svikter sin oppgave. En leder kan gjøre feil, innrømme det og gå videre. Men å ikke ta varsling på alvor, er som regel tegn på at en bør finne seg noe annet å gjøre. Ledelse handler faktisk om å ta kritikk på alvor og ikke beskytte seg selv og sine nærmeste.
