HiOA: – Vanskelig å skjønne hva kunnskapsministeren tenker

Det var vanskelig å si seg uenig med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han under under Civitas frokostseminar 10. februar sa: – Forelesninger er ikke fremtiden. Vi må aktivere studentene mer.

Uttalelsen kom blant annet etter at Google Norge-sjefen kom med flengende kritikk av institusjoner for høgere utdanning i Norge. (DP+)

Men han er ikke den første som har sagt dette, ei den første i posisjon til å gjøre alvor av uttalelsene. Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, etterlyser insentiver som kan muliggjøre reelle endringer i undervisningen ved institusjoner for høgere utdanning:

– Det er tusen ministre i alle år som har sagt dette. Men hvordan skal han stimulere til det? Røe Isaksen stimulerer universitetsansatte til å sitte og skrive artikler som ingen leser. Han stimulerer ikke til forskningsbasert utdanning, sier Rice, som innrømmer at han støtter kunnskapsministerens politiske budskap. Men et budskap uten reell oppfølging er lite verdt:

– Han tviholder for eksempel på universitetstittelen - som om leger skal ha forskningsbasert utdanning, men ikke sjukepleiere. Han kunne gjort så mye mer, ved å se hvor vellykket han har vært ved å stimulere til forskning, ved å bruke samme tilnærming til utdanning. Men det gjør han ikke.

Under Civitas frokostseminar om kvalitet i høgere utdanning, uttalte Røe Isaksen at han var usikker på om "man må stimulere til alt."

Høgskole eller universitet?

– Man skulle tenkt at en Høyre-minister ville anerkjent effekten av insentiver, og at han ville stimulere til mer forskningsbasert, integrert forskning og utdanning. Han ville stimulere til anerkjennelse av utdanning som en primæraktivitet, hvis han var villig til å la sterke utdanningsinstitusjoner som i dag heter "høgskoler", også hete "universitet", som i mange sammenhenger er en viktig forskjell, sier Rice.

HiOA har lenge planlagt å søke om å få universitetsstatus. Men på grunn av det høgskolen kaller «uklare kriterier» har de valgt å utsette søknaden til klare retningslinjer er på plass. Både HiOA og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) mener det bør brukes skjønn ved en avgjørelse om hvem som skal, eller ikke skal få universitetsstatus. Universitetet i Oslo og NTNU er uenige, og mener alle kvantitative krav (for eksempel antall doktorgrader som avlegges) må fylles.

– Selv de kravene han er opptatt av for å kunne kvalifisere seg som universitet er 100 prosent forskningsbasert, og ikke utdanningsbasert. Da blir det vanskelig å skjønne hva han tenker, når han sier at han mener utdanning blir så viktig. Da må han flette det inn i de kravene, sier Rice, og fortsetter:

– Han stimulerer til forskningsaktivitet. Han stimulerer ikke til kvalitet i utdanning på samme detaljnivå som han stimulerer til kvalitet i forskning. Det er rett og slett mye mer penger på spill når det gjelder forskning. Jeg etterlyser et insentivsystem som henger sammen med utdanning. Han har et politisk budskap som jeg er helt enig i. Men jeg vil gjerne se litt "action".

– Fungerer bra

Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad er kunnskapsdepartementets utgangspunkt "at mye fungerer bra i norsk høyere utdanning, og at det beste i Norge står seg mot det beste internasjonalt. Det er lovfestet at vi skal ha forskningsbasert utdanning i Norge."

I en epost til Dagens Perspektiv skriver departementet likevel at det er for stor variasjon i det faglige nivået på utdanningene:

– Derfor har vi akkurat startet arbeidet med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Hvilke tiltak det blir, er for tidlig å si, sier Haugstad.

Departementet velger å ikke svare på en rekke konkrete spørsmål angående eventuelle insentiver til forskningsbasert utdanning og undervisning.

Haugstad trekker i stedet fra faktorer kunnskapsministeren mener skal være førende for arbeidet med den kommende stortingsmeldingen:

– Vi må tilby studentene aktiviserende og varierte læringsformer. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet, slik at det ikke blir "oss" og "dem" mellom underviser og student. Vi må sosialisere studentene inn i en kultur som kontinuerlig arbeider for å forbedre kvaliteten. Og vi må sikre at studentene får en utdanning som kan være med på å berike arbeidslivet, sier Bjørnstad.