Vannkraft mest lønnsom for Norge
Forskeren Mads Greaker har analysert flere fornybare naturressursers betydning for norsk økonomi, og slår fast at vannkraft er overlegent mest lønnsom. SSB-rapporten Kapitalavkastning og ressursrente i kraftsektoren, som er finansiert av Olje- og energidepartementet, tar for seg den historiske avkastningen i norsk kraftsektor og betydningen av kraftsektoren for verdiskaping i norsk økonomi.
- LES OGSÅ: Norge sakker akterut på fornybar
Kraftprisene vil stige
Selv om kraftprisene falt betydelig i 2012, var lønnsomheten i kraftsektoren høyere enn i andre sektorer som baserer seg på fornybare ressurser, som fiske og jord- og skogbruk. Nå ser det ut til at kraftprisene også vil holde seg lave de neste fem årene, grunnet utbygging av ny, subsidiert kraft og lave kraft- og kvotepriser i EU. På lengre sikt ventes det imidlertid at kraftprisene vil stige igjen, fordi EUs mål om å redusere klimagassutslipp innen 2030, vil føre til vesentlig økte priser på utslipp.
Forsker Mads Greaker mener at lønnsomheten på norsk vannkraft vil stige når EU strammer inn klimapolitikken.
Onsdag 30. november skal EU-kommisjonen legge frem den såkalte «vinterpakken», som inneholder forslag til hvordan EU kan endre virkemiddelbruken opp mot 2030-målene.
Les alt om EUs vinterpakke her.
Lavere økonomisk risiko
Fra 2000 til 2008 hadde både industri og kraftsektoren i Norge stigende til svært høy avkastning. Med finanskrisen ble lønnsomheten i industrien rammet, mens avkastningen i kraftsektoren holdt seg oppe. Det kan ifølge forsker Greaker tyde på at den økonomiske risikoen er lavere i kraftsektoren enn i industrien.
Forskeren ser økte muligheter for eksport. Han mener den norske kraftsektoren i økende grad benytter seg av prisforskjellene mot utlandet – «dvs. vi importerer elektrisitet og sparer vann når prisen ute er lav, mens vi selger elektrisitet (vann) når prisen ute er høy», skriver han. Dette vil heve gjennomsnitssprisen kraftleverandørene får for elektrisiteten, konkluderer han.