Utvalg: Advarer mot lavere lønn for å få flyktninger i jobb

Dagens Perspektiv kommer tilbake med mer om lønnsdannelse-rapporten!

Utvalget som har sett på lønnsdannelsen i Norge leverte i dag sin rapport til finansminister Siv Jensen. Utvalget ble nedsatt for å vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk siden Holden III-utvalget la fram sin rapport i desember 2013.

Cappelen-utvalget mener at den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen. Samtidig er det viktig at innvandrere med etterspurt kompetanse kommer raskt i jobb. Men de påpeker at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger - og legger seg med det på linje med Holden III.

De nye utviklingstrekkene er først og fremst fallet i oljeprisen og tilstrømmingen av asylsøkere til Europa.

Utvalget er blitt ledet av forsker Ådne Cappelen, og har ellers bestått av representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Virke, Spekter), samt fra Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet. Utvalgets innstilling er enstemmig.

– Det er viktig å hegne om den norske arbeidslivsmodellen. Lønn skal styres av tariffavtaler inngått av ansvarlige parter i arbeidslivet, sier Lied. 

– Flyktningene som kommer til Norge skal først og fremst tilbys språkopplæring, kompetanse og utdanning. De som har et yrke eller utdanning det er etterspørsel etter kan raskere komme inn i arbeidslivet gjennom kombinasjoner av arbeid, utdanning og språkopplæring. Men tiden i arbeid skal betales med tarifflønn, sier Lied.

Utvalget har ellers følgende konklusjoner, framkommer det i en pressemelding som ble publisert i formiddag:

Fallet i oljeprisen og norsk økonomi – utfordringer for lønnsdannelsen

• Utvalget mener at den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene;

  • Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger.

  • Pengepolitikken har bidratt til å motvirke effektene av lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Kronesvekkelsen har bedret konkurranseevnen og støttet opp under nødvendig omstilling i næringslivet. Samtidig kan svært lave renter over tid bidra til finansiell ustabilitet i økonomien slik vi opplevde på 1980-tallet.

  • Partene har bidratt til lav lønnsvekst selv om konsumprisveksten midlertidig har økt som følge av en svakere krone. Holden III-utvalget ga partene nyttig forståelse av mekanismene i økonomien gitt et stort og varig oljeprisfall. Oppfølgingen etter Holden III har vært god, og frontfagets normdannende rolle er fulgt opp.

• Utvalget vil understreke at forbedringen i konkurranseevnen må ivaretas. Ulik lønnsevne mellom næringer kan likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve. Det er viktig at modellens normdannende rolle ivaretas.

Økt migrasjon og utfordringer for lønnsdannelsen – med fokus på flyktninger

• Utvalget mener at den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen har bidratt til god produktivitetsutvikling, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling. Med fellesfinansierte tjenester som utdanning, helse og eldreomsorg og universelle og sjenerøse velferdsordninger, er modellen avhengig av høy yrkesdeltakelse blant kvinner og menn for å være bærekraftig økonomisk sett.For å opprettholde en høy velferd også i årene framover er vi derfor avhengig av at arbeidsinnsatsen i samfunnet er høy. Det innebærer blant annet at flere innvandrere må komme inn i arbeidslivet og stå i arbeid til alminnelig avgangsalder, og at færre forlater arbeidslivet tidlig.

• Utvalget mener at kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid. Det gjelder både formell utdanning, språkkunnskaper, annen kompetanse og yrkeskvalifikasjoner, samt innsikt i sentrale sider ved norsk samfunns- og arbeidsliv, som likestilling og arbeidstakeres rettigheter og plikter. Utvalget mener det er viktig at introduksjonsprogrammet holder høy kvalitet.

• Utvalget mener det er viktig at innvandrere med etterspurt kompetanse kommer raskt i jobb. For denne gruppen kan nødvendig opplæring skje parallelt med arbeid. Utvalget viser til samarbeidserklæringen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om å etablere et "hurtigspor" inn i arbeidslivet.

• Utvalget mener at bruken av arbeidsrettet bistand som lønnstilskudd og andre tilretteleggings- og oppfølgingsordninger i det ordinære arbeidslivet bør økes. Ordningene bør være tidsavgrenset og insentivene må ligge til rette for både for arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta.

• Utvalget mener at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger. Et lavlønnsspor vil heller ikke være forenelig med den norske modellen som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne, jevn inntektsfordeling og høy produktivitet.

• Det finnes ordninger som kombinerer lønnet arbeid og opplæring. Et eksempel på dette er læretiden i fagopplæringen der lærlinger får lønn for verdiskapingsdelen, men ikke opplæringsdelen. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å se nærmere på slike kombinasjonsløsninger i perioder der mange flyktninger skal inn i arbeidsmarkedet. Slike løsninger kan være en god strategi for å få flere flyktninger raskere inn i arbeidsmarkedet samtidig som tariffavtaler og standardene i arbeidslivet opprettholdes.

• Utvalget mener at det institusjonelle rammeverket i lønnsdannelsen ikke bør endres som følge av kortere perioder med høy asyltilstrømming. Det anbefalte hovedsporet i integreringspolitikken som innebærer at standardene i arbeidslivet opprettholdes, legger ikke det samme presset på lønnsdannelsen som et lavlønnsregime ville ha gjort.

• Utvalgets vurdering er at utfordringene for lønnsdannelsen de nærmeste årene ikke primært vil være knyttet til flyktningeinnvandring. Asylsøkere kommer til Norge for å søke om beskyttelse, mens arbeidsinnvandrere kommer til Norge for å arbeide, og de fleste arbeidsinnvandrere har et yrke eller en kompetanse som er etterspurt av norske arbeidsgivere, mens det er stor spredning i yrkes- og utdanningskvalifikasjoner til flyktninger. Mange flyktninger har mangelfull formell kompetanse og få kvalifikasjoner som kan benyttes i det norske arbeidsmarkedet. I den nærmeste tiden framover ser det ut til at arbeidsinnvandring ikke vil gi så store utfordringer for lønnsdannelsen, blant annet fordi det trolig er færre som kommer når det er svak vekst i økonomien. Arbeidsinnvandringen vil kunne tilta igjen etter hvert som ledigheten i Norge avtar. Arbeidsinnvandringen har gitt press på lønningene nedover og organisasjonstilknytningen er lavere enn blant befolkningen forøvrig. Lavere organisasjonsgrad kan over tid svekke koordineringen i lønnsdannelsen. Konklusjonene fra Holden III-utvalget om arbeidsinnvandring er derfor fortsatt aktuelle.

Koordinert lønnsdannelse

For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Derfor bør partene i arbeidslivet arbeide for å øke organisasjonsgraden. Høy organisasjonsgrad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og lav ledighet. Både partene og myndighetene må støtte opp om koordineringen.

Utvalget mener at den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen. Samtidig er det viktig at innvandrere med etterspurt kompetanse kommer raskt i jobb. Men de påpeker at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger.