Utsett å svelge EUs finanstilsyn
Ingen hadde sett for seg at Norge i praksis skulle ende opp som et lydrike under EU som følge av EØS-avtalen. Hvor stor den selvbestemmelsen vi har er verd, kan saktens diskuteres. Norge er blant de flinkeste i klassen til å innføre EUs utallige direktiver. I Storbritannia frynser motstanderne av EU-medlemskap når noen nevner at alternativet er å få en tilknytning til EU slik EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har det. Det er ikke aktuelt for Storbritannia å underordne seg vedtak i et organ eller sammenslutning de ikke er medlem i. Det kan store, mektige Storbritannia si. Lille Norge må pent underordne seg det EU bestemmer for å få den samme adgangen til markedet som medlemslandene i EU.
Jurister og forfatningseksperter hevder regjeringen setter til side grunnloven når de vil underlegge seg EUs finanstilsyn. Det er forståelig at dette argumentet brukes, men når et massivt flertall i Stortinget mener det beste for Norge er å underlegge seg EUs finanstilsyn, så får man det som regel til på et vis. Det er i praksis kun i de tilfeller noe åpenbart er i strid med grunnloven at det politisk flertall vil la være å forsøke å få banket igjennom de de ønsker. Det er jo de som mener hele EØS-avtalen er i strid med grunnloven. De mener i alle fall at tilslutning til EUs finanstilsyn er det.
Finansnæringen vil med
For de som mener Norge bør bli medlem av EU, er det opplagt at Norge bør blir en del av EUs finanstilsyn. Spørsmålet er om det er en fordel for Norge i nåværende situasjon. Finansnæringen i Norge mener det. Det mener også regjeringen og Arbeiderpartiet. Argumentasjonen minner om den som bringes til torgs når det er snakk om å underlegge seg et kontroversielt EU-direktiv. Det finnes argumenter både for og imot, men det avgjørende er at Norge i realiteten ikke kan nekte. Vi har en vetorett på papiret, men som ikke kan brukes i praksis. Den rødgrønne regjeringen ble i sin tid tvunget til å reservere seg mot EUs postdirektiv. Vi vet ikke hvordan den saken til slutt hadde endt. Da Erna Solberg tok over som statsminister, trakk hun reservasjonen og sørget for Norge tilpasset seg direktivet.
KrF, SV og Sp er imot å underlegge seg finanstilsynet i EU. Representanter i Frp ber om å bli fristilt til å kunne stemme nei. Det er følgelig en mulighet for at regjeringen ikke får tre fjerdedels flertall.
Det synes ikke å være behov for at vi skal vrake vårt eget finanstilsyn og underlegge oss EU. «Det norske regelverket er helt utmerket. Det er i stor grad harmonisert med det europeiske allerede», sier Tore Vamraak (H), statssekretær i Finansdepartementet, til Nationen. Han kan heller ikke peke på hva som vil skje om Norge ikke underlegger seg EUs finanstilsyn. Det er ikke sikkert det skjer noe som helst. Saken ligger nærmest på «kjekt å ha»-nivå.
Hvis det skulle vise seg at norsk finansnæring hindres som følge av at Norge ikke er underlagt EUs finanstilsyn, kan saken tas opp på nytt.
Samordnet tilsyn
Kronargumentet for at Norge bør samordne tilsynspolitikken med EU, er at det vil være en styrke om vi har samme regelverk og tilsyn om en ny finanskrise skulle rulle inn over oss. Det inngir ikke akkurat trygghet å legge seg i hendene på EU i finansspørsmål. Kapitalen er internasjonal, og lar seg ikke styres på nasjonalt nivå. Samtidig må det sies at EU sliter alvorlig med ha styring på det økonomiske området. Euroen er ikke lenger et akutt problem, men en har ikke funnet løsning for framtiden. Om Storbritannia melder seg ut, vil det få dramatiske konsekvenser for EU. EU blir neppe det samme om Storbritannia fortsetter med sin sterkt kritiske holdning til Brussel. Strømmen av flyktninger til Europa truer dagens EU.
EU er i en slags fri fly for tiden. Unionen må sannsynligvis gjennomgår store endringer de kommende årene for fortsatt å kunne bestå som et sterkt samarbeidsorgan for nasjonale stater som ikke akter å oppgi sin suverenitet. I et slikt EU hører Norge hjemme som medlem.
I nåværende situasjon er vi best tjent med å vente med å underlegge oss EUs finanstilsyn. Oljefondet har gjort Norge til en finansiell stormakt. Vi trenger ikke stå med lua i hånden. Vi kan utfordre EU til å ta sterkere styring over kapitalen og sikre oss at pengemakten ikke fører oss inn i nye kriser. Det beste er å påvirke innenfor. Å stå på gangen med løfte om å gjør alt de innenfor bestemmer, er ingen god posisjon. Slik bør vi opptre kun når det er helt nødvendig.
I denne saken virker det som om vi i en god periode framover kan markere at vi ikke er med i EU, men at vi er opptatt av å følge de tilsynspolitikken de legger opp til, med mindre vi har gode grunner for ikke å gjøre det.