– Nå er kraftsystemet i Europa i endring og møter store utfordringer som kan være vanskelig å forene med hverandre, sier Catherine Banet.

Foto

NTB-scanpix.

Fornybarpolitikk

– Utfordringen for Norge blir her å spille kortene riktig i det rette øyeblikket

Publisert: 29. november 2016 kl 15.56
Oppdatert: 30. november 2016 kl 09.00

Catherine Banet, førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet mener det er viktig å påpeke behovet for en ny pakke og avklare hva den tar sikte på.

– Etter mitt syn går vi nå inn i fase 2 av energiomleggingen, det som kalles det grønne skiftet i Norge, sier hun.

Les også: Snur europeisk energi- og fornybarpolitikk på hodet

Første fase begynte med de generøse støtteordningene for fornybarenergi og utvikling av det indre energimarkedet.

– Nå er kraftsystemet i Europa i endring og møter store utfordringer som kan være vanskelig å forene med hverandre, sier Banet og lister opp noen eksempler:

  • Mer fornybarenergi i energimiksen og på nett
  • Behov for nye investeringer i nett og produksjonskapasitet
  • Manglende energilagringsmuligheter
  • Digitalisering
  • Plusskunder
  • Mer desentralisert produksjon

Derfor er målet nå å finne en løsning til de nåværende utfordringene for å sikre energiforsyning, økonomisk vekst og økt andel fornybarenergi, mens vi beveger oss til en fase 3 på langt sikt.

Saken fortsetter under annonsen

Norge utenfor forhandlingene

En av utfordringene med pakken, som alle andre nye EU-lovforslag, er å vudere innholdet og konsekvensene på lang sikt.

– Norge må deretter prøve å påvirke EU-lovgivningsprosessen uten å kunne sitte rundt forhandlingsbordet, verken i Europaparlamentet eller Rådet, sier Banet.

De forslagene som kommer i morgen er for mesteparten endringsbestemmelser til eksisterende rettsakter som er allerede innlemmet i EØS-avtalen.

Derfor er disse reglene nesten automatisk å vurdere som EØS-relevante.

Saken fortsetter under annonsen

Nye markedsaktører

Videreutvikling av det kraftsystemet og kraftmarkedet er positiv og nødvendig, forklarer Banet.

– Forsterkning av markedsbaserte løsninger er i samsvar med den norske tilnærmingen. Utfordringen blir derimot å tilrettelegge for nye markedsaktører (f.eks., aggregatører) og nye roller for eksisterende aktører (f.eks., nettselskapene), sier gun.

Det er forventet at forslaget forsterker rettigheter til plusskunder. Siden Norge har allerede vedtatt en plusskundeordning blir dette et spørsmål om minimumsharmonisering.

– Økt energieffektiviseringsmål og nye krav i energibygningsdirektivet er forventet å bli mer utfordrende for Norge som ikke har samme byggemasseprofil som EU-landene, sier hun.

Byggsektoren i Norge er mer elektrifisert.

Må spille kortene riktig

Saken fortsetter under annonsen

Med utfasing av elsertifikatordningen blir nasjonal fornybarpolitikken svært annerledes i Norge enn i EU-landene.

– Utfordringen for Norge blir her å spille kortene riktig i det rette øyeblikket, sier Banet.

Hun forklarer at for Norge på kort sikt, blir det nødvendigvis ikke de meste synlige tiltakene i pakken som får størst konsekvens.

Eksempler på dette er retningslinjer for utforming av støtteordninger for fornybarenergi eller endring av reglene om «priority dispatch».

Derimot vil de mest tekniske tiltakene som for eksempel teknologinøytralitet eller krav på mellomlandsforbindelser for åpning av nasjonale støtteordninger få større konsekvenser for Norge.

– Likevel kan de nye reglene om utforming av støtteordninger være viktig for Norge på langt sikt, sier Banet.

Trer ikke i kraft før 2020

Saken fortsetter under annonsen

Forhandlingsprosessen om vinterpakken kan ta opp til år, og kommer ikke til å tre i kraft før 2020.

– Dersom Norge ønsker å vedta en ny støtteordning etter 2020 eller 2030, blir da reglene av betydning. I mellomtiden og frem til 2020 er Norge – som EU-landene – bindet av retningslinjene for statsstøtte til miljøbeskyttelse og energi, forklarer Banet.

Forslag til styringssystem for energiunion og forsterkning av kompetanse til EUs energiregulatorbyrået ACER er derimot nye rettsakter.

– Disse blir spesielt utfordrende for Norge, på grunn av de begrensningene som ligger i EØS-avtalen for overføring av vedtakskompetanse til EU-organer, sier hun.

Det er nemlig forventet at ACER får økt myndighet, blant annet til å vedta direkte bindende beslutninger.

– Målstyring, måloppnåelse og vedtagelse av nye bindende rettsregler gjennom ACER kommer til å tvinge EØS-landene til å finne nye juridiske tilpasninger under EØS-landene, sier Banet.

Forslaget sikter på økt regional integrasjon av energimarkeder, og dette kan lede til enda tettere samarbeid mellom de nordiske landene.

Saken fortsetter under annonsen

– Hvordan Norge kan utnytte de nye reglene om regionalt samarbeid, åpning av støtteordninger og mellomlandsforbindelser blir en viktig problemstilling fremover for både norske myndigheter og norske kommersielle aktører, avslutter hun.