– Usunne kulturer trumfer etikk

«Det er ingen vits i å sende medarbeidere på kurs i etikk, så lenge bedriften med åpne øyne sender dem på reise inn i moralske minefelt, hvor korrupsjon er en selvfølgelig del av hverdagen», skriver førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI i Dagens Næringsliv.

Han får støtte av ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen. Han forklarer at bedriftskulturer er veldig sterke, at de fungerer som en sterk form for hjernevask for de som trer inn i dem.

– Vi ser det med både Telenor og DNB. Og Vimpelcom. Kulturen styrer, og trumfer etikken totalt, sier han.

Bue Olsen har vært med på å oppette Etisk råd i Telenor. Dette hadde representanter fra hele konsernet og skulle sørge for at konsernet var oppdatert og kunne møte etikk- og CSR- utfordringer (samfunnsansvar). Dette prosjektet ble nedtonet da Jon Fredrik Baksaas ble konsernsjef, forteller Bue Olsen.

– Vi ser ofte at lederskapet rasjonaliserer arbeidet med etikk til enkle nettkurs o.l. Nok en gang vokser kulturen seg så sterk at den overstyrer etikken. Noen få norske direktører og styremedlemmer med etikk i bagasjen kunne derfor gjøre lite i Vimpelcom-kulturen, utdyper han.

Foto

Førsteamanuensis Jørn Bue Olsen ved Hauge School of Management.

Ledelses- og etikkekspert Jørn Bue Olsen

Forandre kulturen

Dersom det har utviklet seg en ukultur internt, må bedriften jobbe for å endre denne.

– Kultur kan enkelt beskrives som «slik gjør vi det her». En dypere forklaring er «en kollektiv programmering av hjernen», det vil si en form for hjernevask. Det betyr at det er en stor jobb å endre den. Kommer du utenfra, er en slik jobb nærmest umulig – for eksempel i andre land. Da hjelper ikke nødvendigvis etikkurset du har tatt i Norge, sier han.

Bue Olsen påpeker også at etikk er vanskelig å måle. Det har han blant annet dokumentert i sitt arbeid med bøker om etikk.

 – Jeg spurte for noen år siden 26 toppledere om de jobbet med etikk for tiden. Svarene jeg fikk var at «etikk er viktig, men at timingen for å jobbe med det akkurat nå er ikke god». Mange mener etikk er viktig når de får satt seg ned og tenkt seg om. Likevel glemmer de det raskt når det blåser og de må ta beslutninger innen sine fagområder, forklarer han.

Han forteller at mange ledere ikke er gode på etikk, og at lønnsomheten fortsatt overstyrer de etiske vurderingene – selv om folk i dag er mer etisk bevisste enn tidligere.

– Vi ser spor av endringer, men det er fortsatt et stykke vei igjen å gå. I samfunnet og i politikken er fokuset riktignok større. Vi er i en brytningstid på dette området. Det vil føre til at flere som sitter som ledere i dag vil bli tatt. Kan oppleves som urettferdig av dem, for eksempel i Yara-saken, der det ble påpekt at «alle andre gjorde også slik». Det er dessverre et sunnhetstegn, påpeker han.

– Etikkurs er en bløff

Stortingsrepresentant for SV, Torgeir Knag Fylkesnes, sier i en kommentar at han ikke er imponert over etikkurs generelt, og mener de er uten verdi når ikke bedriften prioriterer etiske handlinger i praksis.

– Etikkseminarer og lignende er en bløff. Dersom det ikke er et press fra toppen, og det ikke eksisterer en ramme for bedriften som sørger for at overtramp ikke skjer, så er slike kurs helt meningsløse, sier han.

Fylkesnes, som selv er utdannet filosof, mener at norske bedrifter har valgt ikke å ta etiske utfordringer på alvor.

– Man tar ikke tak i noe som helst ved å sende medarbeidere på etikkurs. Du kan muligens sjekke av et punkt på årsmeldingen til bedriften, men det er i realiteten bare en ansvarsfraskrivelse. Etikk blir interessant først når man jobber med reelle moralske dilemmaer. Leger som må håndtere utfordrende situasjoner og treffe livsviktige beslutninger er et godt eksempel på dette. Å arbeide mot korrupsjon er jo ikke et etisk spørsmål i det hele tatt. Det må bare gjøres, sier han.

Fylkesnes kan avsløre at departementene nå har kalt inn styrelederne i alle de største selskapene i Norge til nettopp etikkurs i juni.

– Jeg vet ikke hvem som skal holde dette kurset, men jeg blir overrasket om de fremste etikkforskerne er involverte. Det blir nok konsulentene som kommer, smiler han.

Torgeir Knag Fylkesnes er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.