Ulvejakt på Helgesen

I Norge er det nå 47 flere ulver enn det rovdyrforliket mellom Høyre, Frp, Ap og KrF legger opp til.  Disse kan skytes dersom de forventes å gjøre vesentlig skade. Rovviltnemda i Hedmark har gitt klarsignal for å skyte 32 ulv innen deres ansvarsområde. De mener de kjenner ulven godt nok til å vite hva som kommer til å skje framover. Avgjørelsen ble anket og klima-og miljøvernminister Vidar Helgesen har nå bestemt at det ikke skal skytes flere ulver i denne omgang. Det er ikke dokumentert at de gjør vesentlig skade der de befinner seg. Norges internasjonale forpliktelser tilsier dessuten at rovdyr kun skal utryddes når de gjør vesentlig skade. Fagekspertisen i departementet mener at det ikke er en vesentlig fare for at alle disse ulvene vil gjøre vesentlig skade. Da kan de ikke skytes. Dette synet støtter Lovavdelingen i justisdepartementet.

Protester

Flere medlemmer i Høyre i Hedmark har meldt seg ut av partiet i protest. Alle medlemmene i rovviltnemda i Hedmark har trukket seg. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er på krigsstien og Kristian Tonning Riise (H) forlanger at Helgesen ser på saken på nytt. Hvis ikke går man en valgkamp i møte der Høyre må regne med å bli hardt straffet av velgerne i de områder ulven befinner seg.

Helgesen har innkalt partiene som står bak ulveforliket til møte 4. januar for å forklare og berolige. Her vil Helgesen love at han skal følge godt med. Om han ikke selv tar en ulvevakt, er det ikke lagt unna. Hvis en ulv begynner å gå løs på sauer, kvalifiserer det til å bli skutt. Det kan bli aktuelt å øke erstatningen for bønder som mister dyr eller avstår fra dyrehold fordi de av erfaring vet at ulven vil angripe dyrene deres.

Dette koker fort ned til et spørsmål om hvor mye samfunnet skal betale for at vi skal skyte færrest mulig ulv. Vi kan ikke akkurat ansette gjetere som skal oppholde seg der ulven ferdes. Og hvis vi skal holde oss med oppimot 100 ulv, vet vi alt de dreper en del sauer i løpet av året. Så erstatningssummene må økes.

Da det ble flertall for et ulveforlik, var det antallet ulv vi skulle tillate politikerne var opptatt av. Om vi legger dette perspektivet til grunn, skulle en nå kunne skyte 47 ulv. Men så enkelt er det ikke. Loven og de internasjonale forpliktelsene snakker ikke om et antall, men om skade. Vi er forpliktet til å ha tusen ulv om de ikke gjør skade.

Dette er by mot land, Oslo mot distriktene, «nikkersadelen» Høyre mot de som lever av jord og dyr, eliten mot folk flest.

Når Helgesen argumenterer med hva loven sier, setter han seg i en vanskelig situasjon i forhold til Stortinget. Han kan ikke som statsråd gjøre noe som er ulovlig. Løsningen kan bli at Stortinget bestemmer seg for å endre loven om naturmangfold.  Da får vi en runde på hva de internasjonale forpliktelsene betyr i praksis. Ifølge Helgesen betyr de at skadepotensialet må vurderes. Og i en slik vurdering må Klima- og miljøverndepartementet ha det siste ordet.

Ulvefella

Det er mulig Helgesen kan smette ut av ulvefella med å si at han i løpet av våren skal gjøre en ny vurdering av skadepotensialet. Så kan det for eksempel ende med at det blir gitt anledning til å skyte 20 ulv.

Dette er neppe nok til å roe gemyttene. Bønder og folk i de områdene hvor ulven ferdes, nekter å leve med et økende antall rovdyr innpå seg. I verste fall tar noen seg til rette og blir martyrer for det de oppfatter som en rettferdig sak.

Dette er by mot land, Oslo mot distriktene, «nikkersadelen» i Høyre mot de som lever av jord og dyr, eliten mot folk flest.

Vidar Helgesen får sannsynligvis ro i jula. Men 4. januar må han komme opp men en løsning som kan roe gemyttene, hvis ikke ender dette opp i en sak der Helgesen vil miste tillit fra flere av sine egne.