UKEBLIKK: Praten om staten

Minst mulig statlig innblanding. Det var næringslivets og høyresidens klareste standpunkt i all næringspolitikk fra seilskutetiden til finanskrisen i 2008.

Dette mantraet er imidlertid blitt vasket godt ut de siste årene 7-8 årene.

Jo, da. Næringslivsaktørene vil fortsatt betale minst mulig skatt. Men i dag skal ikke staten bare sørge for lave skatter, færre og rettferdige reguleringer og best mulig rammebetingelser – den skal jaggu betale for alle som vil prøve å starte noe nytt også.

Dette kom tydelig fram under Innovasjonstalen som gikk av stabelen denne uken.

Når Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet holder fest, er det det offentlige som betaler.

Og når de bruker sine penger og kommer med sine anbefalinger, så involverer det i høyeste grad statlige penger. De er offentlig finansiert for å finansiere forskning, utvikling og innovasjon. 

Det er slik politikerne har valgt å fordele midler som skal gå til FoU. Og det er i og for seg en grei løsning. Mye bedre enn om politikerne selv skulle sitte på sine statsrådskontor å plukke bevilgningsvinnere.

Men det er like vel en smule problematisk. Særlig når de nevnte institusjonene i tillegg til å vurdere prosjekter og bedrifter ut fra rent faglige kriterier, også gir politiske anbefalinger og råd.

I sine anbefalinger til regjeringen om hvordan skape en «ny retning for Norge» foreslår Innovasjon Norge blant annet at det offentlige og private jobber i partnerskap for å utvikle innovative løsninger i verdensklasse.

Videre anbefales det at «staten investerer på minimum samme nivå som våre naboland de neste fem årene i ekstra tiltak for å øke eksporten». Da ber man i realiteten om minst 800 millioner. Det er det den svenske regjeringen har lagt i potten for å fremme svensk eksport.

Innovasjon Norge anbefaler også «at det offentlige bistår mer for å sikre Norge langsiktig og kompetent kapital som kan hjelpe selskaper gjennom vekstfasen».

Staten skal ikke plukke vinnere, er et vanlig munnhell på konferanser om næringspolitikk og innovasjon.

Men er det ikke det aktørene i realiteten ber om?

Siva-direktør Espen Susegg sa i sin innovasjonstale at Sivas strategi er å rette kommende investeringer og aktiviteter dit de gir størst effekt. Egentlig en ganske selvsagt opplysning. Alternativet er jo å kaste penger ut av vinduet. Men like vel: Det innebærer en form for utvelgelse. At Siva plukker ut vinnere.

De store aktørene i næringslivet har stort sett bejublet innovasjonstalen og anbefalingene derfra. Å få i pose og sekk er jo alltid fristende.

Praten om staten handler om næringspolitikk. Om hvor aktiv den skal være.

Næringspolitikk har vært er et omstridt tema. Gjennomgangstonen de siste 30 årene har vært rettet mot næringsnøytralitet og omstillingsevne. Markedet er blitt ansett som en bedre egnet mekanisme til å få frem «nasjonale vinnere» enn staten. 

Men etter finanskrisen har toneangivende økonomer fått et noe annet syn på saken. Dani Rodrik ved Princeton University og Joseph Stiglitz ved Columbia University er to av mange som har pekt på behovet for en ny og aktiv næringspolitikk for å møte dagens utfordringer. 

Hvor aktiv regjeringen vil være i sin næringspolitikk, får vi vite mer om ved årsskiftet. Da skal næringsminister Monica Mæland legge fram en ny industrimelding.

– I industrimeldingen vil vi drøfte hvordan vi kan sørge for at næringspolitikken bidrar til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. Og vi vil se på industrien i lys av det grønne skiftet, sier Mæland uforpliktende.

– Et av temaene i stortingsmeldingen vil være å se på i hvilken grad bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer kan håndtere og utnytte de varslede endringene, har næringsministeren uttalt om arbeidet med meldingen.

Det var den rødgrønne regjeringen med næringsminister Trond Giske som i 2013 sist la fram en egen næringsmelding. Han snakket om aktiv næringspolitikk og om staten som profesjonell eier. Meldingen ble relativt godt mottatt, men fikk kritikk av næringslivet fordi den inneholdt for få tiltak.

– Regjeringens næringsmelding har mye godt innhold, men har få nye tiltak, sa NHO-direktør Petter Haas Brubakk om meldingen.

Men kanskje er det ikke så dumt at staten blander seg?

Innovasjonstale-arrangementet denne uken startet med et videointervju med Statoils tidligere direktør, Arve Johnsen. Han var Statoils første ansatte og satt som toppsjef fra starten i 1972 og helt fram til 1988. Før den tid hadde han vært statssekretær i Industridepartementet. Johnsen er en av arkitektene bak norsk oljepolitikk.

Johnsen kunne konstatere at det norske oljeeventyret har skapt verdier som har kommet hele samfunnet til gode.

Det kommer stadig utenlandske delegasjoner til Norge som spør « How did you do it?», fortalte Johnsen i intervjuet.

Men et like viktig spørsmål er: «Who did it?», sa han. Og svarte:  

Staten og næringslivet sammen.  «Et systematisk virke mellom stat og foretakene».

Monica Mæland sier at hun og regjeringen ikke kan plukke vinnere. Men hun kan med hell plukke opp noen gode råd fra Arve Johnsen.