Den tidligere bosnisk-serbiske nasjonalistlederen Radovan Karadzic er tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag. Forbrytelsene han er tiltalt for, ble begått under krigen i Bosnia i årene 1992-1995.
Michael Kooren / Reuters / NTB scanpix
Tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser - Radovan Karadzic får endelig sin dom
For sjefanklager Serge Brammertz var Karadzic, som de bosniske serbernes politiske leder, «den politiske arkitekten» bak folkemordet. Han minnes dagen i 2008 da Karadzic ble pågrepet etter 13 år som ettersøkt.
– Det var et viktig øyeblikk på veien mot rettferdighet for ofrene, sier han til nyhetsbyrået DPA.
Karadzic er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser under krigen i Bosnia-Hercegovina i årene 1992-1995. Saken føres for FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag i Nederland. Aktoratet krever livsvarig fengsel for 69-åringen.
Radovan Karadzic
- Leder for den selverklærte bosnisk-serbiske delstaten Republika Srpska under krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet.
- Født 19. juni 1945 i Montenegro. Flyttet i 1960 til Sarajevo, der han utdannet seg til psykiater.
- En av grunnleggerne av Det serbiske demokratiske partiet (SDS) som han ledet fram til juli 1996.
- Leder av Republika Srpskas nasjonale sikkerhetsråd fra mars 1992 og president i republikken fra mai 1992. Fra desember 1992 formelt øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren.
- Ble pågrepet i Beograd i juli 2008 etter å ha vært ettersøkt i 13 år.
- Rettssaken mot ham begynte 16. oktober 2012 og ble erklært avsluttet 1. mai 2014 etter at 238 vitner var blitt innkalt. Dom i saken vil bli forkynt 24. mars i år.
- Tiltalen omhandler folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995.
(Kilde: ©NTB)
Folkemord
For aktoratet er saken klar: Karadzic, hans militære leder Ratko Mladic og Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic organiserte og planla forbrytelsene både i Srebrenica og andre bosniske byer.
Men det er ikke sikkert aktoratet får medhold i folkemordanklagene mot Karadzic, ifølge journalist og forfatter Kjell Arild Nilsen. Han har fulgt rettssakene i Haag tett.
– Det store spørsmålet er om han blir funnet skyldig i folkemord. Det kan ikke tas for gitt. Men nytt bevismateriale er presentert i den fire år lange rettssaken, skriver Nilsen i en kronikk.
– Retten må finne det bevist at han ga ordrer som førte til folkemord, som i Srebrenica i juli 1995, og at dette var hans hensikt. Særlig det siste har dommerne ved ICTY i tidligere rettssaker funnet det vanskelig å anse som bevist, skriver han.
Milosevic døde av hjerteinfarkt på cellen sin mens rettssaken mot ham pågikk i 2006.
Saken mot Mladic avsluttes senere i år, og dom i saken kommer trolig i 2017. Det betyr også at hele arbeidet til ICTY går mot slutten.
Saken mot Radovan Karadzic
- Torsdag 24. mars faller dom i saken mot de bosnisk-serbiske nasjonalistenes tidligere leder Radovan Karadzic i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag.
- Karadzic er tiltalt for to tilfeller av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser.
- Karadzic er den mest fremtredende av krigslederne i Bosnia og eks-Jugoslavia som dømmes i Haag.
- Krigen i Bosnia-Hercegovina pågikk i årene 1992 til 1995 og kostet rundt 100.000 mennesker livet. Karadzic var de bosniske serbernes president.
- Karadzic ble etter mange år i skjul pågrepet i Serbias hovedstad Beograd i 2008. Han ble brakt til Haag, hvor selve rettssaken begynte i april 2010 og ble avsluttet i oktober 2014.
- Det er ventet at partene vil anke kjennelse og straff, uavhengig av utfall. Dermed vil det gå ytterligere ett til to år før endelig dom foreligger.
(Kilder: DPA, NTB, journalist og forfatter Kjell Arild Nilsen)
Svart kapittel
Karadzic er tiltalt for folkemord både i forbindelse med Srebrenica-massakren og angrep mot muslimer i andre bosniske byer.
– Begge deler symboliserer hvilke forferdelige ting mennesker er i stand til å gjøre for å nå sine politiske mål, sier sjefaktor Brammertz.
Srebrenica er, sammen med folkemordet i Rwanda året før, blitt stående som et tragisk symbol på FNs handlingslammelse.
Srebrenica i Bosnia var i utgangspunktet erklært som et trygt område under beskyttelse av FN-soldater. Men da Mladics bosnisk-serbiske styrker rullet inn, overga de nederlandske FN-soldatene seg uten kamp. Like etter ble 8.000 menn drept.
Forsvart seg selv
Karadzic har forsvart seg selv i den enormt omfattende rettssaken, hvor 586 vitner har vært innkalt.
– Han var ingen dårlig forsvarer. Han har fått maksimalt ut av dette for sin egen del, sier Brammertz til DPA.
Sjefanklageren mener saken har tatt altfor lang tid, men sier kjennelsen likevel er viktig fordi den viser at selv politikere på høyeste nivå må regne med å bli stilt til ansvar for sine handlinger.
Ifølge Nilsen kommer trolig både kjennelse og dom til å bli anket nærmest uansett utfall. Det betyr at det fort vil gå enda et par år for en rettskraftig dom foreligger.
