Tidstyver skaper engasjement blant byråkratene
Å fjerne tidstyver er en av de fem innsatsområdene i regjeringens arbeid med å skape «en enklere hverdag for folk flest». Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Difi er faglig ressurs i arbeidet som startet i 2013.
Rambøll har nå gjennomført et forprosjekt hvor de har gjort en foreløpig analyse av virkemidler og tiltak som er benyttet så langt i tidstyvarbeidet.
– Vi ser at innsatsen for å identifisere tidstyver har skapt et stort engasjement i mange statlige virksomheter. Dette viser at ansatte ønsker å redusere unødvendig byråkrati, og få mer tid til yte gode tjenester overfor innbyggere, kommuner og næringsliv, sier Ingelin Killengreen, direktør i Difi.
Målsettingen med forprosjektet var å få mer kunnskap om virkemidlene har fungert godt, og hva som er god praksis ute i virksomhetene. Rambøll konkluderer med at fellesføringen i tildelingsbrevene i 2014 og 2015 var en nødvendig forutsetning for å iverksette aktivitet. Difis virkemidler har fungert godt. Dette gjelder databasen, råd og veiledning.
– Tidstyvarbeidet har bidratt til mer åpenhet om utfordringer på tvers av sektorer og virksomheter, sier Killengreen.
– Evalueringen peker også på viktig arbeid som gjenstår. Prosjektet er ikke like godt forankret i alle departementer, og vi ser behovet for at innsatsen knyttes enda tettere til eksisterende forbedringsarbeid.
Prøv Dagens Perspektiv gratis i 3 måneder
Dagens Perspektiv er et abonnementsbasert produkt. Det er kun en brødel av alt vi produserer som er fritt tilgjengelig for alle.
Nå kan du imidlertid prøve oss gratis i hele 3 måneder.
Har du lyst? Klikk her - så er du i gang!
Må bli vanlig å jakte tidstyver
Evalueringen viser at arbeidet med å kommunisere resultater og gevinster må forsterkes, og at innsatsen ikke bør være et tidsavgrenset prosjekt, men en kontinuerlig arbeidsform.
Rambøll sier at noe av det som har bidratt til gode resultat så langt, er at virksomhetene stort sett har kunnet benytte eksisterende kompetanse og ressurser i arbeidet, og at det lokalt har vært god lederforankring.
– Vi kan trygt si at det ikke er brukt mye ressurser i tidstyvarbeidet til kjøp av eksterne konsulenter». I mange virksomheter har innspill fra brukerne gitt viktige bidrag. Forenklinger og bedre arbeidsprosesser vil bidra til at innbyggere og næringsliv får en enklere hverdag, avslutter Killengreen.
Rapporten som nå offentliggjøres er resultat av Rambølls forprosjekt. I løpet av februar igangsettes hovedevalueringen. Denne vil gi en bedre oversikt over de faktiske resultatene og kunnskap om hva resultatene skyldes. Hovedevalueringen skal ferdigstilles i juni 2017.
Dette mener Rambøll kan styrke jakten på tidstyver
Vurdere innføring av en plikt for offentlige virksomheter om kontinuerlig forbedringsarbeid i relevant lov- og regelverk, for eksempel forvaltningsloven med forskrifter
Bruke muligheten til å instruere forvaltningsorganer gjennom statlig instruks eller rundskriv til å jobbe med tidstyver og kontinuerlig forbedringsarbeid. For eksempel ved en presisering av utredningsinstruksens krav om konsekvensanalyse.
Bruke meldinger og/eller proposisjoner til Stortinget for å forankre tidstyvarbeidet i styringen av staten. Det vil i prinsippet kunne være mulig for regjeringen å beslutte «fellesføringer» for alle departementenes budsjettforslag til Stortinget, hvor beskrivelse av tidstyv- og forbedringsarbeid kan inngå som strategiske målsettinger
Videreutvikle og ta i bruk eksisterende rettledende og pedagogiske tiltak som Lederplakaten i staten, ved å formulere et prinsipp knyttet til at ledere fremmer forbedring av egen virksomhet og effektivitet i oppgaveløsningen
Systematisere erfaringer fra tidstyvarbeidet i en erfaringsdatabase for læring og inspirasjon
Utvikle et malverk og beste-praksisbeskrivelser for hvordan tidstyvarbeidet i virksomhetene bør etableres, gjennomføres og måles
Under presentasjonen av rapporten kom Rambøll-konsulentene inn på at det var varierende engasjement til tidstyvjakt i offentlige virksomheter. Eieskapet til prosjektet ligger tydelig hos den politiske ledelsen og hos Kommunal- og moderningseringsdepartementet, og det påvirker arbeidet i de andre departementene og i de underliggende etatene.
