Taler Brussel midt imot: Italia vil oppkapitalisere skadeskutte banker

Italienske bankaksjer har falt med mer enn 50 prosent så langt i år, noe som er langt mer enn i eurosonen for øvrig. I går, mandag, falt blant annet aksjekursen til landets tredje største bank, Monte Dei Paschi di Sienamed (MPS), med mer enn 10 prosent som følge av at et notat som viste at den Europeiske sentralbanken (ECB) har bedt banken om å redusere beholdningen av dårlige lån med 10 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Det er omtrent tre ganger mer enn banken opprinnelig hadde planlagt. 

Italias statsminister, Matteo Renzi, har tatt til orde for å suspendere et nylig implementert bankreglement i EU, og oppkapitalisere skadeskutte italienske banker med 40 milliarder euro.

Dette er stikk i strid med Brussels nye pengepolitikk, som baserer seg på et «bail-in»-system. Det innebærer at lånetagers kreditorer må ta noe av byrden ved å skrive av deler av gjelden de er skyldt, i stedet for en «bail-out», som innebærer at kapital utenfra letter gjeldsbyrden. Sistnevnte alternativ ble i stor grad benyttet under finanskrisen, blant annet i Hellas, Portugal og Island - den gang var det skattebetalere som måtte ta støyten.

Nå vil den italienske statsministeren altså at bankene skal tilføres kapital, og på den måten håndtere gjelden selv. Saken er omtalt i diverse internasjonale medier, og er også hovedtema i DNB Markets' morgenrapport tirsdag.

– Det er ikke noe nytt at italienske banker sliter, men ekstraordinære tider – denne gangen Brexit – krever tydeligvis ekstraordinære tiltak, skriver økonom Ole Kjennerud.

– Sakens kjerne er enorme potensielle tap, både i MPS og i andre italienske banker, kombinert med at markedet ikke er helt enig med bankene om hvor mye de dårlige lånene er verdt. Volumet er uansett stort. Ifølge den italienske sentralbanken har verdien av dårlige lån i banksystemet steget til nærmere 200 milliarder euro, eller drøye 12 prosent av BNP. Misligholdte lån ligger godt over dette, og NPL-raten (lån der avdrag ikke er betalt på over 90 dager) for systemet som helhet har steget til rundt 17 prosent ifølge tall fra IMF. MPS, på sin side, har mer enn en tredjedel av balansen sin i misligholdte lån, skriver Kjennerud.

Siste ord er imidlertid neppe sagt, legger han til. Angela Merkel har tilbakevist Italias ønsker, og økonom og styremedlem i Den Europeiske Sentralbankens, Benoît Cœuré, har ifølge Financial Times uttalt at en suspensjon også vil bety «slutten på bankunionen slik vi kjenner den.»

Brexit for alle penga

Det økonomiske fundamentet er også skjørt, påpeker Kjennerud, og skriver at det er «urealistisk å tenke at bankene kan vokse seg ut av problemene.» Det vises blant annet til at BNP-veksten i landet har holdt seg rundt ett prosent siden begynnelsen av 2015.

– Konsensus venter svak vekst også fremover, men med de utfordringene banknæringen står overfor synes dette litt for optimistisk. Arbeidsledigheten er langt høyere enn normalt, på 11,6 prosent, og har steget litt den siste tiden. Utlånsveksten var negativ i perioden 2012 til 2015. Siden har bankene begynt å låne ut mer til husholdningene, men bedriftslånene faller fortsatt med rundt 3 prosent i året. Og med fortsatt nedgang i bedriftsgjelden blir det vanskelig å få opp investeringene, som siden finanskrisen har falt med drøye 30 prosent, langt mer enn i eurosonen for øvrig, skriver Kjennerud.

Renzi bruker blant annet britenes avgjørelse om å melde seg ut av EU som argument for at Italia kan omgå EUs bankregelverk. Det mener DNB Markets-økonomen er uheldig:

– Signaleffektene er alt annet enn positive, både innad (EU har skylda for at økonomien dras inn i en ny nedtur), og utad (EU ikke i stand til å sikre nasjonal forankring, som gir opphav til splid og ustabilitet). EU er allerede svekket som institusjon, og det italienerne ber om vil kunne forsterke dette. For å minske risikoen for at nye land trekker seg ut må hvert land samle seg om de avtalene man har blitt enige om, ikke motvirke de. At italienske banker burde ha blitt oppkapitalisert før man ble enige om det nye bankregelverket, er en sunken kostnad, som uansett hviler på italienernes skuldre.