Svindyr kommunikasjon

Det kommunale selskapet Oslo Vognselskap har kjøpt kommunikasjonstjenester fra Zynk for en million kroner, kan Aftenposten fortelle. Reaksjonene er til dels heftige, ikke fordi beløpet er spesielt høyt, men fordi politikere og andre ikke forstår hvorfor Vognselskapet skal bruke skattebetalernes penger på slikt. Vognselskapet har en grei, for ikke å si enkelt oppgave. De skal eie T-banevogner, trikker og den slags og sørge for at de i god stand. Det er New Public Management som gjelder på dette området i Oslo. Da skal noen selskaper planlegge, andre frakte passasjerer, noen eie skinner og andre vogner.

Oslo Vognselskap eier trikker og T-baner for fem milliarder kroner, men selskapet er det knapt noen som har hørt om. Det er noe av problemet mener administrerende direktør i Oslo Vognselskap, Erik Lund.

Suksesshistorien

– Oslo Vognselskap har i løpet av de ti årene vi har eksistert, snudd et enormt etterslep på vedlikehold av T-banevogner og trikker slik at vi i dag ikke har noe etterslep og betydelig med ressurser til å anskaffe nytt materiell når det trengs. For å unngå at vi skal falle tilbake til etterslep og nedslitte vogner, må vi hele tiden jobbe – også gjennom kommunikasjon – for at resultatene av vårt viktige arbeid blir godt kjent, slik at vi kan lære av denne suksesshistorien, sier Erik Lund.

Så derfor har han kjøpt kommunikasjonstjenester. Slik koster flesk, men Lund mener det er verd det. De har ikke en egen kommunikasjonsmedarbeider, og det tar mye tid å lage proffe kommunikasjonsplaner. Innkjøpet har skjedd etter boka. Det er innhentet anbud og alle timepriser er godkjent.

Små og ikke-kompliserte virksomheter må klare seg selv uten svindyr kommunikasjonshjelp, enten de befinner seg i privat eller offentlig sektor. Den slags har de eller skal de ikke ha råd til

Zynk fakturerte blant annet 30.000 kroner for å skrive utkast til en tekst som byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) skulle ha til en årsrapport som omtalte selskapet. Berg var ikke klar over at det var et byrå som hadde laget utkastet og reagerer på prosessen. Det er det liten grunn til. Om Erik Lund har fått et byrå til å lage et utkast til en tekst istedenfor å gjøre det selv, er ingen sak for Nguyen Berg. Skal hun engasjerer seg, bør hun gjøre det på et prinsipielt grunnlag.

– Dette gjør meg provosert og forbannet fordi det er sløsing med penger som kan brukes til å bedre Oslo-borgernes kollektivtilbud. Oslo Vognselskaps oppgave er ikke å kommunisere med befolkningen slik Ruter og Oslo Sporveier er avhengig av. Deres jobb er å holde vognene i orden, sier miljøpolitisk talsperson i Ap Andreas Halse til Aftenposten.

Byrådet bør være mer presis enn dette. Det bør gi beskjed om at det ikke skal kjøpes kommunikasjonstjenester for å få fram det en har på hjertet overfor byrådet og kommunens administrasjon. Dette må en klare med vanlige notater, telefoner og møter.

Kommunen har ikke råd til å bruke millionbeløp for å vinne fram i kampen om prioritering av ressursene. Erik Lund må klare å sette ord på hva som skjer med trikker og T-baner dersom han ikke får det som trengs til vedlikehold.

Lund driver en enkel butikk der en ikke trenger en avansert hjemmeside som stadig skal oppdateres, fiffige trykksaker og flotte årsrapporter. Et renn av henvendelser fra medier er det heller ikke. Han bør bruke pengene på basisvirksomheten- T-baner og trikker og selv kommunisere det som trengs.

Kunne vært unngått

– Det vi ser er at det over mange år er blitt brukt mye penger på konsulenttjenester i Oslo kommune som kunne vært unngått. Den praksisen er i mange tilfeller unødvendig og noe vårt byråd nå er i ferd med å rydde opp i. Det er ikke nødvendig å bruke et PR-byrå for å nå frem til meg, sier ansvarlig byråd Lan Marie Nguyen Berg. Det er visst bare for Erik Lund å ringe.

Kommunikasjonsbyråer er det fornuftig å bruke i en del situasjoner, men det er underlig å observere hvor mye kommunikasjonstjenester som kjøpes inn i offentlig sektor. Oslo Vognselskap er et eksempel på profesjonalitet på avveie. Små og ikke-kompliserte virksomheter må klare seg selv uten svindyr kommunikasjonshjelp, enten de befinner seg i privat eller offentlig sektor. Den slags har de eller skal de ikke ha råd til.