Svenskenes nederlag
For få dager siden kom meldingen om at det skal ha skjedd overgrep mot kvinner i Sverige som politiet ikke har tatt fatt i for å unngå at saken ble utnyttet til motstand mot den flyktningpolitikken som føres. Det er ikke klart hva som har skjedd, men det er så pass alvorlig at statsminister Erna Solberg har funnet grunn til å rette kritikk.
I dag offentligjør Dagens Nyheter at svenske myndigheter lot som de hadde full kontroll og at det ikke var noe tak på hvor mange flyktninger som kunne komme. Internt slo hjelpeorganisasjoner, kommuner og offentlige ansatte alarm fordi mottaksapparatet for asylsøkere var fullstendig sprengt. Alt i sommer meldte Strømstad kommune at mottaksapparatet var fullstendig sprengt, ansatte jobbet over 20 timer i døgnet og var fullstendig utslitt. Liknende meldinger strømmet på utover høsten. Etter hvert meldte også politiet at de hadde mistet kontrollen.
Ville ikke høre
Regjeringen ville ikke høre. Det politiske flertallet valgte å holde fast på at Sverige skal hjelpe dem som trenger hjelp. Så sent som 5. september holder statsminister Stefan Löfven en tale til 15.000 mennesker i Stockholm under parolen ”Refugees welcome”.
– Mitt Europa tar imot mennesker som flykter fra krig, på en solidarisk måte. Mitt Europa bygger ikke murer, vi hjelper når nøden er stor.
I Danmark ristet de oppgitt på hodet. Der har de strammet kraftig inn på asylpolitikkens område. Dette har flyktningene fått med seg. De vil til Tyskland eller Sverige, med Norge som et brukbart alternativ.
Politikere blir ofte beskyld for at de alt for lett lar seg lede av folkemeningen istedenfor å lede folket. Flyktningpolitikken i Sverige er et eksempel på det motsatte – at flertallet av politikerne ville lede folket på humanitetens vei
I Sverige regnet de med at de skulle klare å ta imot inntil 90 000 flyktninger i fjor. Det endte med 163 000. Mottaks- og integreringssystemet brøt sammen. 24 november måtte Sverige innføre grensekontroll. Det var tungt for Löfven å innrømme at «Sverige ikke klarer mer». Liberale Sverige måtte nå føre «den stengte dørs politikk» og bidra til å undergrave Schengen-samarbeidet ved å stenge grensen.
Ropet om krise
"Myndighetenes sjefer ropte internt om krise, men utad sa man at Sverige klarer alt. Det samme gjorde politikerne. De visste at de kom med løgner, men de sa det likevel", sier Jasenko Selimovic, fra Liberalerna, og som var statssekretær under integreringsministeren i den borgerlige regjeringen fra 2010 til 2014. Da Løfven dannet regjering fortsatte han på samme måte, selv om problemene økte på. Det politiske flertall ville holde fast på bildet av Sverige som et land preget av åpenhet, toleranse og humanitet.
Det satt langt inne å oppgi den politikken som er blitt ført i mange år fordi det innebar å gi Sverigedemokratene rett. Til slutt måtte demningen briste. Sverigedemokratene har hatt mer rett enn de andre politikerne vil innrømme. Det samme kan sies om Frp her hjemme.
Politikere blir ofte beskyld for at de alt for lett lar seg lede av folkemeningen istedenfor å lede folket. Flyktningpolitikken i Sverige er et eksempel på det motsatte – at flertallet av politikerne ville lede folket på humanitetens vei. Mediene var med på prosjektet i mange år. I Sverige skulle det lite til før den som var kritisk til den innvandringspolitikken fikk rasist-stempelet på seg.
Problemet var at motforestillingene ble stuet bort og fakta underslått. Det straffer seg i lengden i et land der demokratiet står sterkt.
Hos store velgergrupper vil regjeringen miste tillit etter avsløringene om at de har holdt tilbake opplysninger for befolkningen. Sverige hadde trengt en sterk regjering og en statsminister som står sterkere enn Stephan Løfven gjør. Men slaget er ikke tapt. Det avgjørende er at regjeringen nå viser at den har kontroll med flyktningestrømmen og at svenskene klarer å integrere alle flyktningene de har tatt imot.