Studie: Ingenting å tape på korrupsjon
Så lenge du ikke blir tatt, går det bra. Men korrupsjon lønner seg ikke for den som blir tatt. Slik kunne det fort være – og slik tror vi kanskje også at det er. Nå har to masterstudenter imidlertid revet hull på denne «sannheten». I en masteroppgave viser de at det å bli tatt for korrupsjon har små konsekvenser for bedriftene det gjelder.
Kasper Vagle og Stian Nalum Tvetene har tatt for seg amerikanske, børsnoterte selskaper som er blitt tatt for korrupsjon og sett på hva en domfellelse eller store bøter gjør for selskapets konkurransesituasjon. I en masteroppgave ved Norges handelshøyskole (NHH), har de sett på utviklingen av aksjekursene til selskapene.
– Vi finner at investorer i amerikanske selskaper tatt for korrupsjon ikke taper noe i forhold til markedet generelt, sier Kasper Vagle.
Sammenligner selskaper
Vagle og Tvetene har sammenliknet 40 amerikanske selskaper som er bøtelagt eller har inngått forlik med det amerikanske finanstilsynet, Security and Exchange Commission (SEC), med S&P 500, en aksjeindeks for de 500 største selskapene i USA.
– Litt forenklet kan vi si at vi har sammenliknet utviklingen til disse selskapene med vanlige selskaper over en 15-årsperiode. Vi har plukket ut selskapet som har vært tatt for korrupsjon i tidsrommet 2000 til 2015, sier Vagle til Ukeavisen Ledelse.
Ingen konsevenser
Vagle understreker at de i masteroppgavene har målt effekten på selskapsnivå, og ikke har sett på konsekvenser for enkeltpersoner. Ifølge Vagle kan en registrere en dipp i aksjekursen umiddelbart etter at et selskap er blitt tatt, men når en ser på lang sikt, presterer de ikke annerledes enn andre selskaper. Hvis du blir tatt, går det med andre ord verken dårligere eller bedre enn hvis du ikke blir tatt.
– Vi har ikke kunnet gå inn og se på hva som skjer når du ikke blir tatt, men vi må anta at selskaper som driver med korrupsjon og som ikke blir tatt, tjener på det. Og de vil inngå som andre selskaper i en aksjeindeks.
Har analysert aksjekursene
Kasper Vagle viser til at effekten av dårligere omdømme, tap av kontrakter og andre potensielle kostnader være gjenspeilet i aksjekursene. Funnene han og Tvetene har gjort, viser at investorenes pengepung er upåvirket av stive bøter i hundremillionersklassen og domfellelser av ledende ansatte. De mener at det er svært alvorlig at ikke konsekvensene for selskapene blir større.
– Når vi vet at amerikanerne slår ned på korrupsjon langt hardere enn i Norge, ville det være rart om vi ville ha funnet andre resultater her til lands. Resultatene kan derfor indikere at heller ikke norske eiere ikke taper noe på selskapets korrupte handlinger, sier Vagle.
«Når vi vet at amerikanerne slår ned på korrupsjon langt hardere enn i Norge, ville det være rart om vi ville ha funnet andre resultater her til lands»
Gjør ikke nok for å bekjempe
Kasper Vagle viser til at det at tallene i oppgaven ikke peker i verken den eller andre retningen når det gjelder konsekvenser for selskaper som blir tatt, er alvorlig. Ideelt sett burde det ha kommet frem en tydelig differanse i en slik sammenlikning som er gjort i oppgaven.
Vagle påpeker imidlertid at korrupsjon er et vanskelig felt å jobbe med. Av naturlig årsaker holdes korrupsjon skjult, og det er lite tall på omfanget og hva som faktisk foregår ute i virkeligheten. En kan derfor ikke vite om de selskapene som ikke blir tatt, faktisk driver med korrupsjon de også, påpeker han.
Vagle og Tvetene har i studien prøvd å redusere støy som kan påvirke resultatene. Det er blant annet derfor de har holdt seg til amerikanske selskaper som er børsnoterte. De er alle store, multinasjonale selskaper. Korrupsjonen har foregått utenfor USA.
– Alvorlig
– I USA er det større fokus på korrupsjon mellom privat og offentlig ansatte. Dette er blant annet regulert av Foreign Corrupt Practices Act, bemerker Vagle.
Studentene bak masteroppgaven mener at det er alvorlig at det ikke får synlige konsekvenser å bli tatt for korrupsjon. De er klar på at funnene deres tydelig viser at dette er en gruppe i samfunnet som vi ikke tar på alvor når det gjelder å korrigere den kriminaliteten de begår. Det gjøres ikke nok for å bekjempe korrupsjon, er deres konklusjon.
Vagle understreker at datagrunnlaget er begrenset. Ikke desto mindre mener han at det kan virke som om at det ikke eksisterer nok incentiver for eiere og ledere til å bry seg om et selskap er korrupt eller ei. Tvert imot kan det at domfellelse ikke får konsekvenser, være en spore til å investere i selskaper som er korrupte.
Mer opplæring
I oppgaven har Vagle og Tvetene også sett på hvilke sektorer som er mest utsatt for korrupsjon, men på grunn av det begrensede utvalget har de ikke kunnet si noe om trender. Likevel sammenfaller det de har registrert med trender som fremkommer i analyser gjort av Transparency International, der sektorer som telekommunikasjon, petroleum, forsvarsindustri og bygningsbransjen bemerker seg som spesielt korrupte.
Vagle, som tidligere har jobbet for Transparency International Berlin, vil ikke være for bastant i å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere korrupsjon. I oppgaven er de forsiktige med å mene for mye om hva som må til for å bekjempe korrupsjon, men Vagle er likevel klar på at det er nødvendig å se på den økonomiske biten. Et enkelt regnestykke tilsier at det må utstedes vesentlig høyere bøter. Men Vagle peker samtidig på at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Skal den som blir tatt, bære hele byrden for en bransje?, spør han retorisk.
– Jeg mener derfor vi må ha mer fokus på opplæring, slik at ledere har god bagasje og kan gjøre bedre valg.
Samtidig må myndighetene setter inn mer ressurser på å bekjempe korrupsjon.
Større åpenhet
Vagle synes Økokrim får for lite penger, og opplever det også som et stort dilemma at staten både skal bevilge penger til bekjempelse av korrupsjon og ha eierandeler i selskaper som har opptrådt korrupt.
Han etterlyser også større åpenhet i alle bransjer, og mener vi må kreve at selskaper oppgir flere opplysninger. Generelt sett mener han at vi særlig trenger mer åpenhet rundt finansielle transaksjoner og eierforhold. Som en forlengelse av dette mener Vagle at det må bli slutt på skatteparadisene. De er det springende punktet i selskapenes hemmeligholdelse.
– Jeg synes for eksempel det er rart at Norfund aktivt benytter skatteparadis i sine strukturer når de investerer i utviklingsland.
Kasper Vagle mener at Norge ikke gjør nok for å bekjempe korrupsjon. Han understreker at korrupsjon ikke bare er noe som skjer i Afrika. Det rammer også oss i Norge. Og det er vi som innbyggere som må betale mer skatt når noen klarer å lure seg unna.