Tenketank: Stort uutnyttet potensial i hjemmekontor

 

Det vil samfunnet være godt tjent med, heter det i rapporten. Ikke bare ønsker mange flere å kunne ta med arbeidet hjem, men det vil også kunne medføre drastiske reduksjoner i trafikken, som i mange byer kan være både forurensende og ineffektiv. Enkelte steder sitter pendlere i timelange køer på vei til jobben.

 

Norge

 

Siden midten av 2015 har ansatte i Nederland hatt lovfestet rett til å utføre arbeidet sitt i hjemmet. Hvis det er gode grunner til at arbeidet ikke kan utføres andre steder enn på kontoret, er det opp til arbeidsgiver å bevise det ved å peke på forretningsmessige argumenter. Den nederlandske lovendringen er blitt brukt av De Grønne i Tyskland til å foreslå tilsvarende reformer der. Det tyske arbeidsdepartementet anbefaler arbeidsgivere å gi sine ansatte flere muligheter til å jobbe hjemme.

 

I rapporten har forfatterne fått tak i helt nye tall for bruken av hjemmekontor i Europa. Og tendensen er at europeere jobber mer hjemmefra enn før. Veksten var sterkest frem til 2013 og har stagnert noe siden det. Det er særlig i de skandinaviske landene at interessen for hjemmet er størst. Men også i Storbritannia og Frankrike tar folk jobben med hjem. For Tyskland er bildet kanskje litt overraskende. Der har andelen som jobber hjemmefra falt siden 2008. Lenger sør i Europa er hjemmekontoret mindre vanlig. 

 

 

Muligheten for å ta med arbeidet hjem henger klart sammen med hvilken type arbeid som skal utføres, men generelt kan man si at jo høyere kvalifikasjoner som kreves for å utføre arbeidet, jo høyere er sannsynlighet for at arbeidet ikke trenger å bli utført utenfor hjemmets fire vegger.

 

I rapporten har man bearbeidet tallene for å avdekke hvor stor andel som jobbene som faktisk kan utføres hjemme, og for Tysklands del er dette om lag 40 prosent. Mange jobber kan så klart ikke utføres andre steder enn arbeidsplassen. Bygg må bygges der de skal stå, kaffe serveres der den skal nytes og busser kjøre sine faste ruter. Men for de jobbene som kan, er kompetanse en viktig faktor. For jobber som krever høyere utdanning, er andelen høyere, opp mot 75 prosent av jobbene. Men også opp mot 16 prosent av jobber som kun krever grunnskoleutdanning, kan utføres hjemme, ifølge rapporten. 

 

Tidligere har man trodd at det særlig er småbarnsfamilier som ønsker fleksibiliteten ved å kunne ta med jobben hjem. Den tyske rapporten viser at det bildet må nyanseres litt. Unge, single medarbeidere ønsker løsningen vel så ofte som sine eldre og mer etablerte kollegaer. Faktisk er det de  med små barn som rapporterer å ha minst igjen for å jobbe hjemme fordi de opplever at det tidvis er roligere på jobben.

 

Rapporten viser også at folk som har tilgang på hjemmekontor, er mer fornøyde med sin arbeidssituasjon enn de som ikke har det. Minst fornøyde med situasjonen er de som ønsker hjemmekontor, men som ikke får det.

 

For arbeidstakere ligger risikoen i hjemmekontor i at det utføres mye ubetalt overtid. Rapportens forfattere foreslår at dette er noe partene i arbeidslivet må ta bedre stilling til. De mener avtaler mellom virksomhetene og medarbeidere, eller mer kollektive avtaler, med fordel kan ta inn ordninger om arbeid i hjemmet.

 

Forsker Tom Erik Julsrud ved Transportøkonomisk institutt, TØI, har studert pendleres reisevaner. Han mener det ikke er opplagt at mer hjemmekontor nødvendigvis fører til mindre trafikk. 

– Isolert sett er det klart at dersom jeg blir hjemme fra jobben en av fem dager i uken, så pendler jeg også 20 prosent mindre den uken. Men det finnes også studier som har vist at jeg da kanskje velger andre reiser fra hjemmekontoret, såkalte rebound-effekter, sier han og peker på at disse effektene kan være vanskelige å måle, men at de faktisk kan oppveie den opprinnelige reduksjonen i trafikk. 

– Faktisk finnes det pilotstudier som har pekt på at trafikken økte fordi folk reiste til andre ting. Dessuten kan det tenkes at IKT i seg selv bidrar til å øke trafikken. Det er mye teknologi som understøtter mobilitet, sier han.

Julsrud er også skeptisk til at mer hjemmekontor vil gi store samfunnsgevinster av andre årsaker. 

– Når folk blir hjemme så begynner etter hvert miljøet på arbeidsplassen å bli skadelidende av at folk ikke er tilstede og kan utveksle kunnskap og ideer.

Han tror mye av effekten man drømte om på 80- og 90-tallet, da man så for seg at alle skulle bli supermobile telependlere, kanskje allerede er tatt ut. 

– Det er ikke sikkert det er en stor effekt i å øke fleksibiliteten ytterligere, sier han.