– Største omveltningene i lønnssystemet siden begynnelsen av nittitallet

– Det er spennende det som skjer i de statlige lønnsforhandlingene nå. Det kan bli de største omveltningene siden begynnelsen av nittitallet, sier FAFO-forsker Bård Jordfald.

For som det ofte skjer når det er lite penger å forhandle om, er det prinsippene man krangler om. Akademikerne har forsøkt å få gjennomslag for fundamentale endringer i hovedtariffavtalen siden 2002, og nå i helgen fikk de på plass en hovedtariffavtale i staten som åpner nettopp for det.

Resultatet av forhandlingene samsvarer godt med regjeringens nye arbeidslivspolitikk. Da Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte politikken fremhevet han behovet for å å flytte ansvaret for personalpolitikken nedover i systemet.

Statens personaldirektør, Gisle Norheim, som forhandler på vegne av departementet, er tydelig på at han er på linje med Akademikerne.

– Vi har et ønske om en større ramme til lokale forhandlinger. Vi mener lønnsdannelsen i hovedsak skal skje der man kjenner skoen trykke mest, og det er lokalt, sier Norheim til NTB.

Flertallet av ledere i statlige virksomheter har uttrykt ønske om å få større handlingsrom over ansattes lønn, men det betyr ikke at alle ønsker det. De tre andre hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat og Unio Stat, går på onsdag i mekling med staten.

Jordfald tror det er to potensielle utfall av meklingen.

– De som har gått i brudd, beholder den  gamle hovedtariffavtalen og denne justeres innenfor frontfagets rammer. Eller så prøver staten å tvinge på dem Akademikernes nye avtale, og da er streikefaren ekstremt høy, sier han.

Dersom LO Stat, YS Stat og Unio Stat beholder den eksisterende hovedtariffavtalen, kan resultatet bli en rotete personalpolitikk ute i de statlige virksomhetene.

I dag er høyt utdannende statsansatte spredt på en rekke  fagforeninger, men det har vært en likelydende tariffavtale for alle. Dette har alltid vært statens bærende prinsipp, -fram til nå.

Med Akademikernes nye avtale kan om lag 28.000 statsansatte forhandle på en måte, mens de drøyt 100 000 medlemmene i de andre hovedsammenslutningene vil få et annet forhandlingsregime. 

Kan bli et kronglete system

Jordfald tror det vil oppstå flere vanskelige situasjoner. 

– Det skal bli kronglete med flere forhandlingsregimer. Et annen problemstilling er hva man skal gjøre med de 15 prosentene statsansatte som ikke er fagorganisert, sier han.

Det såkalte ufravikelighetsprinsippet innebærer at man ikke kan lønne uorganiserte arbeidstakere dårligere enn organiserte – eller motsatt. Men hvis man har to hovedtariffavtaler, hvilken skal da gjelde for de uorganiserte – og hvem skal bestemme det?

Dersom de tre andre hovedsammenslutningene går med på å følge Akademikernes avtale, noe Jordfald ser på som lite sannsynlig, går man  fra en sentral lønnsforhandling og sentralt fastsatte potter for lokale forhandlinger til  over 300 lokale forhandlinger.

– Det blir i det minste lukrativt for leverandører av lønnssystemer, sier Jordfald.

I Sverige har man sett tilfeller av lønn-lønn spiraler når offentlig sektor gikk over fra sentralt til lokale forhandlingsregimer.

– Alle Regjeringer, uavhengig av sammensetning, er opptatt av inntektspolitikken og frontfagets rolle. Ingen steder er det viktigere å  holde orden på  lønnsveksten enn i staten. Dersom  lønnsveksten i staten blir høyere enn i frontfaget, på grunn av interne lønn-lønn spiraler mellom to forhandlingsregimer, sliter Sanner og Solberg, sier FAFO-forskeren. 

Mo money, mo problems

Jordfald tror også de statlige virksomhetsledere må ta inn over seg noen nye problemstillinger.  Blant annet har lavtlønnsproblematikk og likelønnsutfordringer vært noe partene  tidligere har løst sentralt.

Dersom  alle pengene skal  fordeles lokalt, får man selvfølgelig med seg disse problemstillingene på kjøpet.

Dersom resultatet av forhandlingene blir økende ulikhet i virksomheten – eller mellom virksomhetene, er det de som må ta støyten, sier han.

– Det har ikke vært en målsetning for oss å få ulike avtaler, men vi har fått gjennomslag for det som er best for våre medlemmer, sier Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademikerne.

Han synes det er uheldig dersom forskjellige hovedtariffavtaler fører til store forskjeller mellom ansatte i staten, men tror ikke nødvendigvis forskjellige avtaler vil komplisere lønnsprosessen.

– Vi ser at det fungerer godt med forskjellige avtaler i for eksempel privat sektor. Og det er fortsatt sånn at det er arbeidsgiver som har ansvaret for helheten, sier han.

Regjeringens sanne ansikt

Rønoldtangen i LO Stat har kalt statens opptreden under årets forhandlinger «en krigserklæring mot opparbeidede rettigheter». Hun mener en omlegging til lokal lønnsdannelse vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får en stor uttelling, mens de fleste får mindre. Hun peker på at arbeidstakerne også vil miste sitt viktigste våpen – streikeretten – dersom forhandlingene overføres til lokalt nivå.

– I lokale forhandlinger har vi ingen sanksjonsmulighet ovenfor arbeidsgiver, sier hun til NTB.

Flere av hovedsammenslutningene kaller prosessen en politisk overkjøring fra regjeringens siden.

– Regjeringen har vist sitt sanne ansikt i disse forhandlingene, sier Rønoldtangen.