I Norge er forskjellene i dødelighet mellom utdanningsgruppene større enn i mange andre europeiske land.

Foto

NTB-scanpix.

Store sosiale helseforskjeller i Norge

Publisert: 26. oktober 2016 kl 16.06
Oppdatert: 26. oktober 2016 kl 16.06

Onsdag publiserte Norsk Folkehelseinstitutt et oppdatert versjon av «Sosiale helseforskjeller i Norge», som er et av kapitlene i Folkehelserapporten.

Her kommer det blant annet frem at det er store sosiale helseforskjeller i Norge.

Det kommer også frem at kvinner og menn med lengst utdanning lever seks til sju år lengre og har bedre helse enn de med kortest utdanning.

Forskjellene viser seg også som forskjeller mellom kommuner og bydeler.

Forskjell mellom kjønnene

Først og fremst er det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skaper de store forskjellene i levealder mellom utdanningsgruppene.

Men også andre røykerelaterte sykdommer som kols og lungekreft bidrar.

Saken fortsetter under annonsen

– Blant menn ser vi imidlertid en positiv utvikling ved at forskjellene mellom grupper med høy og lav utdanning har begynt å flate ut når det gjelder totaldødeligheten, står det i rapporten.

Blant kvinner øker imidlertid forskjellene. En del av forklaringen er økt dødelighet når det gjelder lungekreft og lungesykdommen kols.

Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge.

En viktig folkehelseutfordring er derfor å bekjempe røyking, spesielt i grupper med lav utdanning.

Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Inntekt og utdanning spiller inn

Saken fortsetter under annonsen

Innad i Oslo er levealderforskjellen nesten ni år mellom bydelene. Oslo har størst forskjell mellom bydelene sammenlignet med Bergen, Stavanger og Trondheim.

I Norge er forskjellene i dødelighet mellom utdanningsgruppene større enn i mange andre europeiske land.

Utjevningen mellom utdanningsgruppene i europeiske land skyldes hovedsakelig at færre dør av hjerteinfarkt og andre røykerelaterte sykdommer.

Livsstilsendringer og behandling for blant annet høyt blodtrykk og høyt kolesterol har vært viktige medvirkende faktorer.

De sosiale helseforskjellene innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet.

– Innsatsen for å gjøre noe med levekårene, som for eksempel arbeid, utdanning og bomiljø, kan bidra til å fremme helse. Det vil også jevne ut sosiale helseforskjeller og øke levealderen i alle grupper, sier Strand som er hovedforfatter på kapitlet til fhi.