Staten tar støyten

– Det er grenser for hvor mye du kan effektivisere et symfoniorkester. Skal du kutte i strykerekka, kanskje? spør arbeidsgiverforeningen Spekters kommunikasjonsdirektør, Gunnar Larsen.

Han er kritisk til at regjeringen nok en gang bruker den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statsforvaltningen som middel til å få inndekning i statsbudsjettet.

• LES MER: – Sulteforing av statlige virksomheter

I budsjettavtalen mellom regjeringen og KrF/Venstre heter det at statsforvaltningens «effektiviseringsreform» øker med 0,3 prosent. Det innebærer at alle statlige virksomheter og etater som baserer sin drift på statlige bevilgninger må kutte – eller effektivisere – driften med 890 millioner kroner ekstra neste år.

I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett var denne effektiviseringsreformen satt til 0,5 prosent av driftsbudsjettet i statsforvaltningen. Det skulle gi en innsparing på 1,6 milliarder kroner. Ved å øke «effektiviseringssatsen» til 0.8 prosent av forvaltningens driftsmidler, håper regjeringen å spare ytterligere 890 millioner – altså en besparing i forvaltningens driftsmidler på til sammen 2,49 milliarder i 2017.

Dette omfatter blant annet både sykehus, kulturinstitusjoner, departementer og direktorater. De eneste som slipper unna er Forsvaret – de skjermes, som det heter i budsjettet.

• Budsjettavtalen: Dette ble de enige om

Det er grenser for hvor mye du kan effektivisere et symfoniorkester

6,29 milliarder i kutt på tre år

Også i sine foregående budsjetter har regjeringen kjør sin effektiviseringsreform i statsforvaltningen. Reformen utgjorde i 1,7 milliarder kroner på forvaltningens driftsbudsjett i 2015 og 2,1 milliarder i 2016 – til sammen 3,8 milliarder i de to foregående budsjettene. Legger man på årets total på 2,49 milliarder, har altså regjeringen kuttet 6,29 milliarder i statsforvaltningen i løpet av de tre siste årene.

I Spekter begynner de å bli lei av regjeringens årlige ostehøvel på driftsbudsjettene.

– Vi har vært kritiske til denne effektiviseringsreformen hele tiden, sier kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen. Spekter har en stor del av de statlige virksomhetene som omfattes av denne effektiviseringsreformen som medlemmer – blant annet helseforetakene, teatrene og statlig finansierte orkestre.

– Mange av våre virksomheter har allerede vært igjennom store effektiviseringsprosjekter. Regjeringens effektiviseringsreform blir derfor veldig lite målrettet. Denne formen for ostehøveltilnærming straffer dem som allerede har effektivisert, og blir i tillegg en mulig hvilepute for dem som kanskje har større potensial, mener Gunnar Larsen.

• Tallenes tale: Her er de ekstra kostnadene og inndekningen i budsjettavtalen

Denne formen for ostehøveltilnærming straffer dem som allerede har effektivisert

Reddet av færre asylsøkere

Budsjettavtalen mellom de fire borgerlige partiene innebærer en påplussing av regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett på drøyt 7,2 milliarder kroner (se tabell).

Når det gjelder inndekningen tar de mesteparten fra midler som opprinnelig var satt av til asylsøkere, og som de nå ikke får bruk for da antall asylsøkere i år er mye mindre enn forutsatt da budsjettet opprinnelig ble snekret sammen.

Budsjettpartnerne sparer totalt 1,7 milliarder kroner på reduserte utgifter til innvandrings- og integreringsområdet for ulike departement.

890 millioner tas altså via den såkalte effektiviseringsreformen, mens de i tillegg henter en god del del kroner ved å ta mer i utbytte fra statlige selskap:

• Avinor økt utbytte: 50 millioner
• Argentum økt utbytte: 550 millioner
• Mesta økt utbytte: 250 millioner.
• Utbytte SIVA (realisering eiendommer Fornebu): 147 millioner.

1,5 milliarder skal hentes inn via det grønne skatteskift, i form av økte skatter og avgifter.

Dessuten tar regjeringen 715 millioner fra den såkalte «ymse-potten», som er satt av til uforutsette hendelser.