Stadig svakere Europa-økonomi
Ferske tall fra Europas finanssentre torsdag 3. mars vitner om negative tendenser i store deler av eurosonen.
Veksten i privat sektor i Tyskland, Italia, Spania, Irland og Frankrike bremser kraftig, viser analyser fra Markit Economics. For sistnevnte nasjon har det ført landet inn i tilbakegang for første gang på 13 måneder.
Veksten i salg og nye kontrakter dalte i samsvar med den "brede oppbremsingen i økonomien til eurosonens private sektor," som det heter i Markits funn. Sjeføkonom for Markit, Chris Williamson skriver følgende i meldingen fra analyseselskapet:
– Dataen gir et prospekt om forverret økonomisk vekst, etter det allerede magre tempoet vi så i fjor, da BNP vokste med kun 0,3 prosent.
– Både Tyskland og Italia rapporterte laveste vekst på fem måneder, mens Spania ikke har sett dårligere vekst på 14 måneder. Men det var Frankrike som leverte svakest, der aktiviteten i næringslivet falt for første gang på litt over et år, utdypet han.
Brexit-frykt og flyktningstrøm
I følge The Guardian skaper usikkerheten rundt hvorvidt Storbritannia blir værende i EU uro i markdet.
Ifølge Markits PMI (faktabasert indikator for økonomisk utvikling for gitt sektor) for service-sektoren på de britiske øyer falt fra 55,6 i januar til 52,7 i februar. Det er det laveste nivået siden mars 2013.
Veksten i nye kontrakter og bestillinger har bremset kraftig, ifølge flere britiske selskaper. Faktorer trukket fram av Markit er den forestående EU-avstemningen, usikkerhet i global og kinesisk økonomi, og krisen i Midt-Østen, inkludert flyktningstrømmen.
Andre tall fra Markit viser en oppbremsing også i nyansettelser, med det laveste nivået på over to år. Dette kommer av bekymring for dalende etterspørsel, samtidig som styrer avventer ansettelser i påvente av avgjørelser rundt Storbritannias EU-deltakelse og svak økonomisk vekst både innenlands og utenlands.
Det har vært snakk om å heve styringsrenta i Storbritannia den siste tida, men ifølge Williamson i Markit er den diskusjonen nå lagt død. Nå er det knyttet spenning til om sentralbanken snur, og om de vil sette i gang tiltak for å bedre situasjonen, for eksempel i form av stimuluspakker eller kutt i styringsrenta.