SSB: Senk skatten for lavtlønnede - få flere innvandrere i jobb

Veien til vellykket integrering går gjennom arbeidsmarkedet. Det er både integreringsminister Sylvi Listhaug og ekspertisen enige om. Men sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper er ofte mye lavere enn for resten av befolkningen.

Nå har SSB har fattet interesse for en ordning man har i Sverige og USA som er ment å øke innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet gjennom skattesystemet.

Ved å gi et målrettet fradrag i arbeidsinntekt er tanken at de med lav inntekt kommer til å jobbe mer, og siden arbeidsinnvandrere ofte tilhører denne gruppen, skal det indirekte få flere innvandrere til å jobbe mer.

EITC

Ifølge SSB ble det i USA innført  et jobbskattefradrag, Earned Income Tax Credit (EITC), allerede i 1975. På grunn av sin omfordelende profil regnes EITC som et av de største velferdsprogrammene i USA. Og i 2007 introduserte Sverige Jobbskatteavdraget (JSA), som ble gradvis utvidet i årene frem til 2011.

En EITC-reform  vil i Norge innebære et skattefradrag på 7,9 prosent for arbeidsinntekt opp til 400.000, og 31.900 kroner  for inntekter mellom 400.000 og 600.000. Deretter fases skattefradraget ut frem til 1 million i inntekt.

Det er forskerne Manudeep Bhuller, Ola Vestad og forskningssjef Rolf Aaberge som har undersøkt resultatene og vurdert verdien av å overføre politikken til Norge. De tror at dersom man innfører en norsk versjon av amerikanske EITC, vil det samlede tilbudet av arbeidskraft i Norge øke med 0,3 prosent. Det tilsvarer om lag 7500 årsverk.

Men hvem som velger å jobbe mer og hvem som velger å jobbe mindre, er ikke tilfeldig. Mennesker som lever i parforhold vil jobbe mer, og enslige vil antagelig jobbe mindre, ifølge rapporten, fordi de har mer å finne på i fritiden sin. Ta den småbarnsforeldre.

Vil få flere innvandrere ut i arbeid

Skattefradraget vil har sterkest effekt på innvandrergrupper. Her anslår forskerne en økning på 0,75 prosent totalt. Og for innvandrere med flyktningebakgrunn, som lever i parforhold, vil økningen være veldig sterk med en økning på mellom 0,8 og 3,7 prosent. Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika i parforhold vil øke arbeidsinnsatsen med 2 prosent for både menn og kvinner, mens innvandrere fra Øst-Europa (i parforhold) vil tilby 2 prosent mer arbeid for menn og hele 3,7 prosent for kvinner.  Og det er kanskje ikke så rart. Inntektsskatten deres vil i realiteten reduseres med rundt 20 prosent.

Problemet er at i modellen vil enslige innvandrere redusere sitt arbeidstilbud akkurat som enslige norskfødte– selv om skatten reduseres med opp mot 27,8 prosent. Det er en av grunnene til at det totale arbeidstilbudet ikke øker mer enn 0,3 prosent.

Mindre ulikhet

Et utslag av forslaget dukker likevel først opp i ulikhetsstatistikken. Forskere som studerer hvordan inntekt og formue er ujevnt fordel i et land, bruker gjerne den såkalte GINI-koeffisienten som et mål på ulikhet – når målet er 0 er det perfekt likhet i samfunnet, nå det er 100 eier en person alt. Norge har allerede en av verdens laveste GINI-verdier på rundt 26. Men ifølge rapporten vil forslaget føre til en ytterligere reduksjon på 4 prosent avere ulikhet.

Kostbare tiltak

Naturlig nok kommer det med en høy prislapp. De samlede skattene vil reduseres med 9,5 prosent, når man regner med endringer i overføringer, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. I modellen til forskerne ender prislappen på 25 milliarder kroner.

Den svenske modellen gir mer arbeidstilbud enn den amerikanske, men den er også enda dyrere, med en reduksjon i skattene på 11,34 prosent for en økning i arbeidstilbudet på 1 prosent.