SSB: Offentlig støtte til innovasjon og FoU virker

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått effektene av næringspolitiske virkemidler med offentlig finansiering der målsettingen er økt verdiskaping og innovasjon. SSBs analyser omfatter Skattefunn (SKF), innovasjonsvirkemidlene til Innovasjon Norge (IN) og Norges forskningsråd (NFR), samt Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge.

I en rapport som presenteres fredag, konkluderer SSB med at virkemidlene virker – de har en positiv effekt.

Ikke alle virkemidler gir like stor effekt, og ifølge SSB er det slik at det er i de virksomheten der det settes inn mest midler som får mest igjen.

SSB har sammenlignet lønnsomhet og vekst i verdiskaping, salgsinntekter, sysselsetting og produktivitet i foretak som fikk støtte fra IN, NFR eller SKF i løpet av årene 2001-2013 med en sammenligningsgruppe av foretak som ikke mottok støtte. Videre har de beregnet avkastningen av FoU for prosjekter med offentlig støtte og sammenlignet med avkastningen av FoU generelt.

Hovedfunn

Når det gjelder virkemiddelapparatet sett under ett, oppsummerer SSB sine resultater som følger:

• For alle virkemidlene finner vi positive effekter på en eller flere indikatorer for vekst i verdiskaping, salgsinntekter eller antall ansatte. De mest signifikante effektene finner vi for gruppen av prosjekter med samlet offentlig støtte over 1,5 millioner. Vi finner svake eller ingen effekter av tildelinger under 500 000 kroner, selv om disse utgjør 1/3 av antallet tildelinger. Vi finner heller ingen positive effekter på kapitalrentabilitet eller produktivitet i foretak som får støtte sammenlignet med kontrollgruppen.
• Avkastningen av FoU-investeringer i foretak som har fått offentlig støtte er positiv, men lavere enn av FoU som er hundre prosent privatfinansiert. Dette er forenlig med at offentlig støtte kanaliseres til prosjekter som antas å ha positive eksterne effekter, men ikke nødvendigvis høy privat- økonomisk lønnsomhet.
• Våre estimater for etablerte foretak (minst fire år gamle) tyder på at den gjennomsnittlige effekten – målt etter tre år – per million kroner i prosjektstøtte fra enten NFR eller SKF er i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping for en representativ prosjektportefølje. For IN er de estimerte effektene svakere: i underkant av ett nytt årsverk og 300 000 kroner i økt verdiskaping.
• Verken støtte fra IN eller NFR bidrar til vesentlig økt verdiskaping i gründerbedrifter. Derimot er effekten på verdiskaping av SKF-støtte til gründerforetak signifikant og estimert til 800 000 kroner per million i støtte for en representativ prosjektportefølje.
• Både skattefradrag (SKF) og direkte subsidier fra NFR og IN gir flere patenter blant norske foretak. Skattefradrag har ingen effekt på patentering innen miljøteknologi. Direkte subsidier har derimot en sterk effekt. · Vi finner positive effekter av eksportfinansiering på norsk eksport. I den grad eksport ikke substituerer for innenlandsk salg, tyder resultatene på at eksportfinansiering bidrar til økt verdiskaping i de deler av norsk næringsliv som benytter seg intensivt av ordningene.

SSB om Norges forskningsråd

Virksomheter som får FoU-støtte gjennom Norges forskningsråd (NFR) karakteriseres med at de gjerne har langvarig støtte, men at det er relativt vanskelig å bli rekruttert til støtteordningene. NFR-ordningen har et relativt stort innslag av store foretak og i gjennomsnitt har de en høy andel ansatte med akademisk utdanning. Til en viss grad kan de langvarige støtteprosjektene forklares med at dette virkemiddelet retter seg mot en forholdsvis eksklusiv gruppe av store og FoU-intensive foretak, men ordningen har også et betydelig innslag av små og mellomstore foretak, skriver SSB i sin rapport.

SSB om Innovasjon Norge

Virkemidlene i Innovasjon Norges distriktsoppdrag omfattes ikke av denne evalueringen, kun virkemidlene som kommer inn under innovasjonsoppdraget, understreker SSB. Støtte fra Innovasjon Norge har mye kortere varigeht enn hos Forskningsrådet og Skattefunn.  Foretakene som får støtte fra IN er mye mindre målt i antall ansatte og bokført verdi av aktiva, enn foretak som får mesteparten av sin støtte fra NFR. De er også mindre enn foretak som har Skattefunn (SKF) som hovedvirkemiddel, heter det i SSB-rapporten. Andelen ansatte med høy utdanning er imidlertid på linje med SKF.

Foretak som får størstedelen av sin støtte fra Innovasjon Norge har også dårligere lønnsomhet og verdiskaping per ansatt på støttetidspunktet enn det som er tilfellet for NFR eller SKF.

Støttebeløpene i IN er spesielt høye målt i forhold til kundenes likviditet og finansielle ressurser. I forhold til NFR kan støtte fra IN være effektivt med hensyn til å avhjelpe situasjoner der foretaket har finansieringsproblemer. Å motivere

offentlig støtte bare med rent finansielle effekter er imidlertid ikke uproblematisk, da det lett kan føre til at offentlig støtte bidrar til å holde liv i ulønnsom virksomhet.

På den annen side varer ikke støtteordningene særlig lenge og høy grad av nyrekruttering i bruken av virkemidlene til IN, tilsier at foretak ikke kan overleve lenge kun på støtte fra IN.

En betydelig andel av støtten fra IN gis til gründerforetak – en større andel enn for de andre virkemidlene – men vi finner ingen signifikante effekter av dette på gründerforetakenes verdiskaping. Hovedinntrykket er at satsingen på gründere ikke har vært noen ubetinget suksess, særlig ikke sammenlignet med tilsvarende resultater for Skattefunn, heter det i SSB-rapporten.

SSB om Skattefunn

Skattefunn blir ofte framstilt som en ordning som er innrettet mot små og mellomstore foretak, men SSB finner at ordningen er flittig brukt også blant større foretak. I gjennomsnitt er foretakene i denne gruppen er likevel mye mindre enn

foretak som får støtte fra NFR, men omlag dobbelt så store som IN-foretak målt ved antall ansatte. De gjennomsnittlige støttebeløpene per foretak er lavere enn for både IN og NFR, framhever SSB. Ordningene har forholdsvis lang varighet, men det er også en del nyrekruttering, skriver SSB i sin rapport.

Siden ordningen er rettighetsbasert, er det ingen konkurranse om tildelingene. Dette kunne tilsi at vi skulle finne små effekter av SKF, men SSB-analysen indikerer sterkere effekter for samme støttebeløp sammenlignet med IN.

Estimatene tyder på at Skattefunn er et mer effektivt virkemiddel enn Innovasjon Norge når det gjelder effektene av middels store støttebeløp, skriver SSB i sin ferske rapport.