Språkbevissthet - når mangfold er den nye normalen
Det er stort fokus på hvor mye det koster Norge å ta imot flyktninger. Politikere kategoriserer disse menneskene og setter prislapper på dem. Konkrete eksempler er kategoriene «eldrebølgen» og «flyktningebølgen». Ordet bølge vekker visse assosiasjoner hos de fleste: En ukontrollerbar vannmengde som slår mot oss.
Denne såkalte bølgen av eldre, flyktninger eller andre sårbare grupper kobles ofte til negative begreper. Det være seg «kostnader», «ressurskrevende», «hjelpetrengende» eller «dårlig helse og språk». Da blir bølgen straks noe som vekker frykt og bekymring.
Men, hvilke assosiasjoner skapes hvis vi bruker ord som «bølgeenergi» eller «energikraft»? Si at vi brukte begrepene «eldrekraften» eller «flyktningenergien». Da blir de selvsamme menneskene straks å betrakte som ressurser.
Man kan spørre seg om det i det hele tatt finnes bølger som utelukkende består av kravstorhet, økonomisk undergang og utakknemlige mennesker. Ved å knytte mennesker til positivt ladde begreper kan de komme til å bli en styrke i samfunnet – altså hvis vi klarer å styre utenom de negative kategoriseringene.
I dag er vi vitne til at tusenvis av mennesker mister arbeid, og olje og prosessindustrien er spesielt rammet.
Omstillinger på arbeidsplassen skjer gjerne i forbindelse med eierskifte, lederskifte, kostnadskutt eller nye effektiviseringskrav. Professor Kjell G. Salvesen fra Norges Handelshøyskole sier at i en nedbemanningssituasjon er det personer med lav utdannelse og eldre som er mest utsatt.
I tillegg ser innovative, nye bedrifter ofte etter unge med høy utdannelse. Det vil si noen blir ekskludert mens andre blir inkludert i arbeidslivet. I dette scenariet viser undersøkelser også at personer med innvandrerbakgrunn sliter med å få jobb. Noen skifter til og med navnet sitt for å øke sjansene for å bli innkalt til jobbintervju.
Språket, og kategoriene som brukes når eldre og innvandrere omtales, påvirker unektelig deres muligheter på jobbmarkedet. Det påvirker om de blir oppfattet som en ressurs eller en utfordring. Om deres kunnskap og kompetanse blir anerkjent eller ikke.
Vi har mange høyt utdannede mennesker som står utenfor arbeidslivet. Dette krever at vi tenker mangfold og fleksibilitet, slik at disse ressursene kan brukes på nye måter i arbeidslivet.
Mangfold er «den nye normalen» – Det må vi akseptere, og benytte oss av. Jeg avslutter med et sitat fra den norske næringslivsmannen og politikeren Paul Chaffey:
«Skal Norge fortsette å være verdens beste land å bo i, må vi anerkjenne og forstå styrken i mangfoldet.»
Av Loveleen Rihel Brenna, daglig leder, Seema AS
Denne jobbforalle-bloggen sto på trykk i Magasinet Velferd 2-2016. Klikk her for digital utgave av Velferd.
DETTE ER JOBBFORALLE.NO:
Magasinet Velferd har opprettet stillingsmarkedet jobbforalle.no som et verktøy for å fremme et inkluderende arbeidsliv i praksis. Samtidig er det opprettet en egen jobbforalle.no-seksjon i papirutgaven av Velferd og på velferd.no. I denne seksjonen presenteres stoff knyttet til stillingsmarkedets mål om å bidra til et rausere arbeidsliv.
