Sykehusstreiken: Det store «hvem vet best»-spillet

De er enige om lønn, og begge parter vil ha delvis lokale forhandlinger. Likevel trappes den første sykehusstreiken på nesten seks år opp på fredag. I sentrum av sykehuskonflikten ligger arbeidstidsordningen til legene.

Tradisjonelt har legenes arbeidstidsavtaler blitt utarbeidet som en samlet gruppe, i samarbeid med de tillitsvalgte. Det vil si at alle leger på et sykehus, i en legegruppe eller et vaktlag har hatt like arbeidstidsbetingelser, som gjentar seg uke etter uke. Slike tjeneste- og vaktplaner kalles «rullerende», og har vært et viktig prinsipp for å godta omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven.

Legene er i dag kategorisert som «dagarbeidere med vaktbelastning», noe som innebærer gode tilleggsordninger for alt arbeid som utføres utenfor normalarbeidstiden. Normalarbeidstiden ble utvidet fra klokken 17.00 til klokken 18.00 under tarifforhandlingene mellom de to partene for to år siden. For dette mottar de basislønn. At legene er i stor grad er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser, tillater blant annet 19-timersvakter flere ganger i uken. Slike vakter er svært lukrative - i løpet av én vakt kan en lege tjene 20.000 kroner. Samtidig krever slike vakter enormt med krefter, og Legeforeningen har gjentatte ganger påpekt at «en sliten lege er en farlig lege.»

Arbeidsgiverne, representert i konflikten ved foreningen Spekter, ønsker imidlertid å inngå, eller i det minste ha muligheten til å inngå, ulike avtaler med ulike arbeidstagere - altså lage vaktplaner for leger som ikke er rullerende. Dette har Legeforeningen, representert ved Akademikerne helse, kalt «individuelle» avtaler - noe de vil unngå for enhver pris. Frykten er at den enkelte lege, som ofte går på lengre vikariater i håp om fast jobb, lar seg presse av arbeidsgiver til å godta uforsvarlige arbeidsvilkår. Det er ikke uenighet om at Spekters tolkning av nåværende ordning åpner for å utarbeide flere typer avtaler med ulike arbeidstakere.

Derfor håper arbeidsgiverforeningen å beholde dagens ordning, mens Akademikerne helse ønsker en ny avtale som sikrer det de kaller «kollektive arbeidstidsordninger med rullerende tjenesteplaner». Sistnevnte krav er ifølge arbeidstaker en forutsetning for å godta de omfattende unntakene fra arbeidsmiljøloven som ble fastsatt senest i 2014. 

Samme avtale, ny praksis

– Med dagens tariffavtale kan arbeidstiden til leger organiseres på forskjellige måter. Det som er sikkert, er at uansett hvordan arbeidstidsordningene til legene organiseres, vil vernet være det samme, arbeidstidsgrensene i tariffavtalen vil gjelde uansett, medbestemmelse for de tillitsvalgte i lov- og avtaleverk vil være uendret, sier Spekters direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk, Gunnar Larsen.

Han mener at en felles løsning for alle leger ved et sykehus eller i en legegruppe, slik Akademikerne helse vil ha det, ikke er forenelig med verken medisinsk, tekonologisk eller personlig utvikling ved sykehusene og hos arbeidstakerne.

– Som ellers i arbeidslivet har også sykehusene en plikt og behov for å tilrettelegge for den enkelte ansatte. Slike standardplaner som gjelder for de fleste av legene vanskeliggjør dette.

Legeforeningen har stikk motsatt oppfatning av forslaget om å beholde eksisterende avtale: de frykter rovdrift på deres medlemmer.

Turnusordning var aldri et alternativ

– Man har levd ganske lenge med dagens ordninger, så utfordringen for Legeforeningen er at Spekter begynner å praktisere ordningen på en annen måte. Noe av utfordringen er at begge parter vil fremheve ytterkantene av hvordan det kan bli. Det som er interessant er hvor vanlig arbeidsgiver ser for seg at dette (individuelle avtaler journ. anm.) skal bli, sier forskningskoordinator ved Fafo og ekspert på ansettelsesforhold, lønnsforhandlinger og organisering, Kristine Nergaard. 

Hvorvidt det vil bli inngått avtaler med den enkelte lege, og eventuelt hvor utbredt en slik praksis blir, ønsker ikke Spekter å spekulere i. Det skal være opp til det enkelte sykehus, og den enkelte arbeidsgiver. Om arbeidsgiver mener de rullerende ordningene fungerer, kan disse videreføres.

Det er kun to år siden de samme partene var inne i en krevende forhandling, men den gang kom de til enighet. Overfor Dagens Perspektiv hevder Spekter at Legeforeningen i den forhandlingen krevde å vrake unntakene fra arbeidsmiljøloven.

Det stemmer ikke.

Spekter ønsket å utvide forståelsen av «dagarbeid» til klokken 21.00, og dermed begrense ekstrautgifter. Men unntakene fra arbeidsmiljøloven skulle bestå. Det gikk ikke Legeforeningen med på. Partene ble til slutt enige om å sette grensen for dagarbeid til klokken 18.00 (og 19 for enkelte grupper), og beholde unntakene fra arbeidsmiljølovene.

Forslaget som nå foreligger fra Spekter tolkes fra arbeidstakernes side som et nytt forsøk på å endre betingelsene for legenes normalarbeidstid.

– Den gang ble vi enige om å sette en partssammensatt gruppe, og se på hvordan arbeidstiden kunne organiseres. Det har vi forsøkt på, men uten at det har ført noe særlig frem i denne tariffperioden. Samtidig så vi inn mot forhandlingen og inn mot meklingen at Legeforeningen og deres representanter er ute og sier at det er «slitsomt», «slitne leger», «en sliten lege er en farlig lege», de jobber 60-timers uker, de jobber 19-timers vakter - da er det forunderlig for oss at ikke Legeforeningen også har mere nysgjerrighet til hvordan arbeidsplanene kan organiseres på andre måter for legegruppene ved sykehusene, sier Larsen i Spekter.

Han viser til at turnusløsninger er en måte man har organisert arbeidstiden på for andre grupper i sykehusene, eksempelvis sykepleiere. Spekter insisterer på at deres hensikt på sikt er å få leger under arbeidsmiljølovens bestemmelser, så langt det lar seg gjøre innen legenes forskjellige spesialiteter. Larsen mener Spekter har tatt initativ til dette under forhandlingene, og sier samtidig at antall leger ved norske sykehus har økt såpass mye de siste årene at det snart er nok til å få vanlige turnusordninger til å fungere.

– Det er ett av temaene, og hvordan vi skal utvikle sykehusene fremover for å sette de i best mulig stand til både å planlegge tilbudet i forhold til pasientene, som følge av nye pasientrettigheter, pålegg fra politiske myndigheter, stadig økte forventninger i befolkningen til spesialisthelsetjenestens leveranser. Det er ikke sikkert en standardløsning passer alle steder, men der har vi tro på at man lokalt vil klare å finne mye bedre og forsvarlige arbeidstidsordninger også for legene, som er tilpasset det lokale behovet - og som ivaretar vernehensynet til den enkelte lege, sier Larsen om turnusalternativet.

Den oppfatningen tilbakevises av Akademikerne helses forhandlingsleder, Rune Frøyland, som kaller utspillet fra Spekter for «taktisk lureri».

– For det første så ville det ikke løst noe som helst – det er ikke nok leger. Det har heller ikke vært en realistisk diskusjon. Det er ikke på langt nær nok leger. De jobber jo 50-60-timersuker. I en turnus jobber man 35-timersuker, sier han.

Råderett og vetorett

Spekter har konsekvent omtalt Akademikerne helses forslag som «en standardløsning» som skal gjelde alle leger. Det stemmer bare delvis. Konkrete arbeidstider - for eksempel mange korte eller færre lange vakter - skal, på samme måte som i eksisterende avtale, kunne fremforhandles lokalt - under den forutsetning at avtalen inngår i en større, rullerende vaktplan. Slik mener Legeforeningen at forutsigbarheten kan opprettholdes for arbeidstakerne - noe de ganske enkelt mener de fortjener:

– Det koker ned til å beskytte hvordan en skal organisere arbeidstiden når man gir fra seg så mye som 20 timer fritid i uka mer enn folk flest. Der vil Spekter ha råderett, og der sier vi «det kan dere ikke få,» konstaterer Frøyland i Akademikerne.

Og der ligger tvisten. Legeforeningen mener de har gitt nok ved å si fra seg store deler av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. For Spekter er det viktig å sikre eierstyringen, noe som innebærer å ikke «gi legene vetorett.»

– Hvis vi hadde godtatt kravet til Legeforeningen, så hadde de fått en vetorett på planleggingen av arbeidstiden til legene ved sykehusene. Da kunne ikke arbeidsgiver, som er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig pasientbehandling, lenger hatt mulighet til å planlegge arbeidstiden for leger slik som han mente hadde vært best - men selvsagt gjennom gode prosesser med tillitsvalgte, sier Larsen i Spekter.   

Pengeaspektet

– Det er gjerne et aspekt med penger i det også, fra begge sider, slår Fafo-forsker Nergaard fast. 

– Hvis arbeidsgiver ser for seg at de skal drive vaktene mer effektivt, og kan legge opp vaktene individuelt, og med det «optimalisere» hvor mange som er på vakt, så kan det få økonomiske konsekvenser for arbeidstakersida. I en slik diskusjon vil det alltid være økonomiske insentiver, men det er det på begge sider, sier Nergaard, men avviser på ingen måte at både arbeidstaker og arbeidsgiver tenker henholdsvis «forutsigbarhet» og «fleksibilitet.»

– Hvis en hever blikket litt så er det mange konflikter i arbeidslivet som dreier seg om disse konfliktene, og da er det både dette med fleksibilitet, forutsigbarhet - men også penger - som går sammen i slike ordninger. I denne konflikten satses det ikke på tvungen lønnsnemd, og arbeidstakersiden har heller ingenting å vinne på det. Dette ser ut som noe som kan foregå lenge, men med ganske beskjedent uttak. Man satser heller på å ramme de delene av sykehusene som ikke medfører alvorlig fare for liv og helse, men heller rammer økonomi, sier Nergaard.