Spekter.
Spekter: Ny offentlig pensjon bør se til frontfagene
– Vi må ha mer bærekraftige pensjonsordninger enn vi har i dag, og pensjonsordningene i offentlig og privat sektor må bli likere. Vi må huske at det er verdiskapningen i privat sektor som finansierer pensjonene i offentlig sektor, sier Bratten til NTB.
Spekter-lederen deltok torsdag på et møte hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), der partene i offentlig sektor ble enige om å starte arbeidet med å utarbeide en ny offentlig tjenestepensjon, sju år etter at forhandlingene brøt sammen i 2009.
Spekter er arbeidsgiverforening for blant annet alle landets helseforetak.
Ønsker innskudd
Utgangspunktet for eventuelle nye forhandlinger, er en rapport fra før jul, der det anbefales at en ny pensjon i offentlig sektor utformes som en såkalt påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for opptjening og utregning av årlig pensjon.
Det mener Bratten ikke er en god nok ordning på sikt.
– Ideelt sett skulle jeg ønske at vi hadde nærmet oss en diskusjon om hvordan vi får mer helhetlige pensjonsordninger for hele arbeidslivet, hvor vi ser både tjenestepensjon, AFP og folketrygden i sammenheng. Jeg konstaterer at det ikke er grunnlag for å tenke sånn nå, men på sikt må pensjonsordningene være bærekraftige for virksomhetene. Ordningene må ikke belaste virksomhetenes balanser, sier Bratten.
– Så du ønsker en type innskuddsordning også i offentlig sektor?
– Jeg mener det er grunn til å lytte til partene i frontfagene. De legger alltid rammene for lønnsoppgjøret, og da synes jeg det er grunn til å lytte til hva de har kommet fram til om pensjon. Fellesforbundet og Norsk industri er enig om at en innskuddsordning er den beste ordningen, sier Bratten.
Hun påpeker samtidig at hun vet at dette er «en rød klut for fagbevegelsen i offentlig sektor»
– Så jeg har ikke tenkt å foreslå det nå, men på sikt tror jeg vi må ta en annen diskusjon om hvordan pensjonen skal se ut for hele arbeidslivet, sier Bratten.
«Dyr og dårlig»
Fellesforbundet og Norsk Industri ble tidligere i år enige om en innskuddsbasert tjenestepensjon der arbeidstakerne selv må opprette en personlig pensjonskonto.
I offentlig sektor har arbeidstakerorganisasjonene ettertrykkelig avvist en individuell innskuddsordning. Unio-leder Ragnhild Lied har tidligere omtalt den som «en dyr og dårlig løsning».
Avtalen har også splittet LO på midten, der de to største forbundene i privat sektor, Fellesforbundet og Handel og Kontor, står steilt mot hverandre.
Fakta om offentlig tjenestepensjon:
- Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.
- Offentlig tjenestepensjon omtales ofte som en «gullpensjon». Ingen andre pensjonsordninger kan måle seg med ordningen, som garanterer ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men med innføringen av levealdersjusteringen i 2011 blir ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.
- I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinstene ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.
- Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen fastslått at de ønsker nye forhandlinger om offentlig tjenestepensjon for å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.
- Et utvalg anbefalte før jul i fjor at en ny pensjonsordning bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon.
- Utvalget anbefaler å avvikle dagens AFP-ordning som tidligpensjon til fordel for en ny og fleksibel AFP, og at alleårsregelen innføres også i offentlig sektor.
- Partene i offentlig sektor er enige om å starte prosessen mot nye forhandlinger i løpet av våren.
