Søreide om Forsvaret: Hver stein skal snus

– Vi har foran oss den største militære reformen i forsvarssektoren på flere tiår. Vi øker forsvarsbudsjettet med cirka 9,4 prosent. Innsatsen skal vris mot operativ virksomhet i nord, sa statsråden til en fullsatt sal.

Om det norske nærværet i nord trakk Søreide fram at det vil være en ubåt fast stasjonert i Ramsund som kan seile 250 døgn i året, antall tokt med Orion økes og det blir en massiv styrking av etterretningstjenesten.

Hun fastslo at de utfordringene Forsvaret nå står overfor er av en slik dimensjon at det vil kreve en innsats langt utover den første fireårsperioden.

– Det vil kreve en innsats i 10 til 20 år fremover. Dette kan ikke løses med en langtidsplan. Vi må erkjenne at det kommer til å ta tid å rette opp skjevhetene, sa forsvarsministeren.

Trakk fram Russland

Søreide nevnte spesielt Russland og landets forsvarsoppbygning tidlig i sitt foredrag. Hun kom med detaljerte opplysninger om hvor stor del av bruttonasjonalproduktet (4 prosent) russerne bruker på forsvar og hvor mange militærøvelser (4.000) de planlegger å gjennomføre i år i forhold til NATO-landene.

– Den militærstrategiske balansen i nord forskyver seg i Russlands favør. Den asymmetrien er ikke ny. Det nye er at tilliten mellom Russland og Vesten er betydelig svekket. Det samme gjelder Nord-Afrika og deler av Midtøsten. Den tilliten er knust, sa statsråden.

Hun sa at vi i dag må erkjenne at mange av de forestillingene vi hadde om verden, ikke slo til.

– Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk har fått nye og mer krevende oppgaver. Den evnen har vi ikke nå. Knapt noen snakker mer om et forsvar i full balanse eller et forsvar for vår tid. I stedet er det en erkjennelse om at vi har et forsvar med betydelige mangler, sa hun.

Store utfordringer

I årets foredrag kom forsvarsministeren nærmere inn på hvilke utfordringer Forsvaret står overfor i arbeidet med en ny langtidsplan.

Regjeringen tar sikte på å legge fram den nye planen for Stortinget i årets vårsesjon.

– Vi må vurdere alle Forsvarets bestanddeler. Ingen deler er i utgangspunktet skjermet fra en slik vurdering. Vi må ha tydelige mål om effektivisering, sa Søreide og sa at mye av omorganiseringen i Forsvaret må finansieres ved omprioritering innenfor sektoren.

Hun slo fast at alle muligheter må holdes åpne, og at det må vurderes om kapasiteter kan kuttes uten at det etterlater for stor risiko for samfunnet.

– Men uavhengig av hvilken struktur som velges, skal den være finansiert, øvd og trent, og den skal være utstyrt, konkluderte statsråden.

Hun la i foredraget stor vekt på at regjeringen også må ivareta helheten i norsk økonomi i en omstillingsfase.

– I dette ligger det et politisk dilemma for en regjering. Vi vil ha et sterkt forsvar, men vi vil også føre en forsvarlig økonomisk politikk, sier Søreide