Solberg som ekko

– Det er Russland som har brutt folkeretten. Det er Russland som har bombet i Aleppo, sa statsminister Erna Solberg på Høyres sentralstyremøte i Oslo i går. Hun anklager Russland for å bruke retorikk i et forsøk på å skape et feilaktig bilde av hvem som er skyld i en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon.

Hun gikk i rette med Russlands statsminister Dmitrij Medvedev som under en sikkerhetskonferanse i München i helgen uttalte at verden var inne i en ny kald krig.  Hun mener han bedriver ansvarsfraskrivelse, et geopolitisk spill og en retorikk basert på at det handler om to likeverdige parter. Det vil ikke Solberg være med på.

–  Det er Russland som har brutt folkeretten. Det er Russland som har bombet i Aleppo. Det er én grunn til at vi nå har sanksjoner. Det er det som har skjedd i Ukraina og på Krim-halvøya. Dette er en handling fra Russlands side, understreker hun og mener Russlands forsøk på å lage et annet verdensbilde for øyeblikket må avsløres.

For enkelt

Dette blir med all respekt å melde for enkelt. Nå har USA og Nato bombet i Syria i årevis – og resultatene har vært magre. Nå gjør Solberg et poeng av at Russland bomber der hvor hun synes de ikke burde bombe. Nato og Vesten har kjørt seg fullstendig fast i Syria. Etter at Russland gikk inn militært, har bildet endret seg. Det er gode muligheter for en våpenhvile selv om ikke Russland har opptrådt slik som Vesten har ønsket. Prisen USA og Vesten må betale, er at president Assad blir sittende, i alle fall en periode.

Det er lettere å forstå Russlands engasjement i Syria enn USA og en del Nato-lands militære engasjement i Irak. Vestens krig i Libya førte til at en diktator ble ryddet av veien, men de etterlot seg et land i fullstendig kaos. Libya, Irak og Syria er taklet så dårlig av Vesten og Nato at Erna Solberg ikke bør bruke Syria som eksempel på hvor håpløst Russland er.

EU er tjent med å ta de første små skritt på veien en mot normalisering av forholdet til Russland

Annektering av Krim bør Nato og EU snart bli ferdig med. Situasjonen i Ukraina er stabil. Forholdet mellom Russland og Tyrkia er betent. De er ingen tegn på at Russland fører en uakseptabel ekspansiv politikk i forhold til andre av sine naboland. De ruster opp, men det gjør også Nato.

Bufferstater

Russland ønsker seg nøytrale bufferstater rundt egne grenser. Det er et ønske, men ikke et krav de setter makt bak. Ukraina er unntaket, ikke regelen. Det er grunn til å kritisere Russland, men det er grense for hvor lenge en skal kjøre videre på konfliktlinjen. Det kommer alltid en tid der det gjelder å legge stridspunkter bak seg framfor å bruke de til å eskalere konflikten.

I EU er det en voksende motstand mot å føre videre sanksjonene mot Russland. Sanksjonene koster EU-landene milliarder i tapte inntekter. De har svekket Russland, men det er lite som tyder på at sanksjonene har hatt avgjørende betydning.

I den situasjonen vi er inne i, må noen ta til orde for å våge tilnærming. Norge bør være blant de landene som engasjerer seg for å etablere et bedre forhold til Russland. EU er tjent med å ta de første små skritt på veien en mot normalisering av forholdet til Russland.