Snur europeisk energi- og fornybarpolitikk på hodet

EU har lagt siste hånd på verket; som en del av deres oppfølging av Paris-avtalen kommer åtte lovtekstforslag so til sammen utgjør opp mot 1000 sider; «Vinterpakken». Det omfattende forslaget utgjør siste del av EUs flaggskip-satsing, «Energiunionen», og tar for seg alt fra sikkerhet rundt energiforsyning til effektivisering av forbruk.

• LES MER: Alt om EUs vinterpakke

På flere punkter hever Kommisjonen ambisjonene sammenliknet med Paris-avtalen og tidligere avtaler mellom EU-land.

Blant annet legges det opp til å redusere energiforbruket med 30 prosent innen 2030 (mot tidligere 27%).

Et overordnet mål for EU er også å bli mindre avhengig av å importere energi. Per i dag er store deler av Europa avhengig av import fra blant andre Russland.

Mer konkurranse

Lobbygrupper fra miljøbevegelsen har lenge presset på for å få kravet til andelen fornybar energi i nettet økt i forslaget, men ifølge lekkasjer gjengitt av flere internasjonale medier har innsatsen altså vært fånyttes.

Norsk miljøbevegelse, på sin side, omtaler planene som så langt er lekket som «gode og ambisiøse».

Lekkasjer viser også at Kommisjonen vil fjerne prioriteten fornybar energi har i det europeiske strømnettet. EU mener produksjon og salg av fornybar energi nå er såpass lønnsomt at aktører i dette markedet nå kan konkurrere på lik linje med andre i energiprodusenter.

Til forskjell fra fossil energiproduksjon medfører fornybar energiproduksjon, for eksempel vind og sol, ustabilitet. Kommisjonen vil at markedet skal demme opp for dette ved at energipriser skal bestemmes ut fra tilbud og etterspørsel. Ved å fjerne barrierer for kjøp og salg av strøm på tvers av land håper Kommisjonen å danne et indre marked for energi.

I disse omleggingene ligger det også planer om å fullstendig fase ut sentral regulering av energipriser. Altså skal det ikke eksistere hverken tak eller minsteverdi for handel med elektrisitetspriser.

Mindre gass

Det er langt frem til forslaget eventuelt blir lov. Etter at Vinterpakken offentliggjøres onsdag 30. november, må den gjennom både EU-parlamentet og EUs ministerråd. Her har det vært steile fronter, hvor parlamentet har støttet miljøbevegelsen i et ønske om å heve energieffektiviteten til 40 prosent, mens medlemsland så langt kun har blitt enige om 27 prosent.

Om EU får gjennom sitt forslag vil behovet for gass bli betydelig mindre. I februar omtalte Dagens Perspektiv et omdiskutert brev fra Norges olje- og energiminister Tord Lien, sendt til EUs energitopper, der statsråden ba om signaler om hvilken rolle norsk gass skulle spille i fremtidens Europa. Tilbakemeldingen var at «naturgass forblir viktig for EUs energimiks.» Dette gjentok EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete da klima- og miljøminister Vidar Helgesen besøkte Brüssel denne uken.

– Jeg har aldri sagt at vi skal redusere gassimporten fra Norge, uttalte Cañete ifølge NTB.

Norsk miljøbevegelse, ved leder i Fremtiden i våre hender Christoffer Ringnes Klyve, mener imidlertid at «norsk gasspolitikk er et spekulativt veddemål om at EU ikke kommer til å innfri sine planer om å holde seg innenfor togradersmålet.»

For å sikre at de nye målene blir nådd foreslår Kommisjonen å innføre et nytt, omfattende rapporteringssystem. Et eget råd for å koordinere arbeidet skal også opprettes. Disse skal ha anledning til å gripe inn i enkeltlands politikk om det de ikke evner å gjennomføre tilstrekkelige tiltak selv, ifølge lekkasjene.