Klimaminister Vidar Helgesen.
Smuler til det grønne skiftet
– Det grønne skiftet er avlyst, sier generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark.
Hun viser til at det fortsatt er lagt opp til store utslipp og mindre naturvern.
– Skatte- og avgiftspolitikken skulle favorisere det grønne, men alt som ble skissert er avlyst. Det er utrolig skuffende, sier hun til Dagens Perspektiv.
I stedet er bilister og veiprosjekter vinnerne. Nå håper miljøbevegelsen på Venstre og Krf, og at støttepartiene kan drive igjennom tiltak som i hvert fall kan bidra til at noen av tiltakene i det grønne skiftet kan bli gjennomført.
Esmark er også skuffet over at det ikke ble bevilget penger til skogvern. Hun forteller at 10 prosent var skissert på forhånd, mens det nå i realiteten blir et kutt.
– I stedet er det satt av 50 millioner til bygging av skogsbilveier, påpeker hun.
Naturvernforbundets generalsekretær forteller at listen er lang over ting forbundet er misfornøyd med.
– Jeg er både overrasket og skuffet over at ny teknologi til oppdrettsnæringen ikke er nevnt med et ord i budsjettet. Det grønne skiftet er avlyst, sier hun.
Tiltak
Her er noen av regjeringens tiltak (Kilder: NTB / VG / Statsbudsjettet):
- 10 millioner ekstra på posten for forskning på havmiljøet. Klima- og miljødepartementet opplyser at det er et økende behov for kunnskap om hvordan klimaendringer, havforsuring, forurensning og økt bruk til fiske, havbruk og fremtidige nye næringer påvirker miljøet i havet
- 70 millioner kroner ekstra til forskning på miljøvennlig teknologi
- Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 prosent til 7 prosent. Frem mot 2020 skal andelen opp til 8,5 prosent. Veksten skal baseres på bærekraftig biodrivstoff
- Opptrappingen i 2017 og årene framover skal skje ved hjelp av såkalt avansert eller bærekraftig biodrivstoff. Det er basert på avfall eller skogsråstoff, i motsetning til konvensjonelt biodrivstoff fra for eksempel palmeolje eller rapsolje
- Ifølge regjeringen vil grepet bidra til utslippskutt på 150.000 tonn CO2 i Norge og 120.000 tonn CO2 globalt
Skuffet over Erna og Siv
Regjeringen beregnet en økning på 7,7 prosent i utslippene fra transportsektoren.
Dette sier Statsbudsjettet om det grønne skatteskiftet:
«Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift som en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Forslaget innebærer økte avgifter på utslipp av klimagasser og bruk av drivstoff på nærmere 1,6 mrd. kroner. De viktigste forslagene er å øke veibruksavgiften på drivstoff med 35 øre for autodiesel og 15 øre for bensin. Dette vil bidra til å jevne ut avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin. I tillegg foreslår regjeringen å øke CO 2 -avgiften på mineralolje som ikke er ilagt veibruksavgift. Avgiftsøkningene motsvares av sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter og kompensasjoner på utgiftssiden av budsjettet. Bilister og transportører kompenseres gjennom redusert årsavgift, økt reisefradrag, økt avskrivningssats for vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv. samt gjennom reduserte bompengetakster utenom storbyområdene. Denne helhetlige avgifts- og skatteomleggingen bidrar til å forsterke klimaforliket og redusere klimagassutslippene. Avgiftsbelastningen flyttes fra eie til bruk av bil, noe som er et godt miljømessig grep for å bidra til reduserte utslipp fra bilparken. Med dette følger regjeringen opp anmodningsvedtaket om et grønt skatteskift fra stortingsbehandlingen av 2016-budsjettet.»
– Et historisk svakt klimabudsjett
Klimatoppmøtet i Paris ga en historisk klimaavtale, men det er null historisk sus over dette statsbudsjettet, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
– Sett i lys av Paris-avtalen og varmerekordene som settes nærmest daglig over hele kloden, er dette en klimapolitisk katastrofe, og et historisk svakt budsjett, tordner han.
Det knyttet seg forventninger til det første statsbudsjettet til å følge opp Paris-avtalen. Hauge lurer på hvor det ble av statslederen Erna Solberg.
– Goliat-utbyggingen koster 18,2 milliarder mer enn det som var Stortingets forutsetninger da plan for utbygging og drift ble vedtatt. Skattebetalerne må dekke 78 prosent av disse 18,2 milliardene, altså 14 milliarder. Å endre regelverket slik at staten ikke dekker overskridelser over det Stortinget har godkjent, er noe av det mest åpenbare som kunne bli gjort for å snu omstillingen fra oljealderen. Dette er en mye viktigere diskusjon enn bensinprisdiskusjonen politikerne har hatt. I dag kunne disse 14 milliardene gitt vel så stor avkastning om de hadde blitt investert i batterier. Det er en diskusjon som fullstendig mangler i statsbudsjettet, sier Frederic Hauge.
Her kan Statsbudsjettet leses i sin helhet.
