Slik skal EU sikre energi til alle medlemmer i krisetider

EU-kommisjonen er i full gang med å skape et internt energimarked i EU og EØS. Tirsdag lanserte energikommisjonen den såkalte "vinterpakken", som skal sikre stabil energitilførsel til hele kontinentet, selv i krisetider.

For å oppnå det vektlegges følgende punkter: å skape lavere etterspørsel, økt energiproduksjon i Europa, og økt produksjon av fornybar energi. Utover dette skal flere kilder til energi, inkludert leverandører og transportruter, utforskes.

– Energiunionen lovte å gi alle europeere energi som er sikker, fornybar og konkurransedyktig. Dagens pakke setter søkelyset på sikkerhet i tilførsel, men er innom alle tre overordnede mål. Ved å redusere etterspørselen, og styre vår tilførsel fra eksterne kilder bedre, leverer vi på våre lovnader og øker stabiliteten i europas energimarked, sier Europakommisjonens visepresident for energiunionen, Maroš Šefčovič, som nylig omtalte Norge som "en naturlig del av unionen."

Interaktivt kart: Så avhengig er Europa av importert energi (prosentvis). Artikkelen fortsetter etter grafikken.

Arbeidet med pakken startet for om lag ett år siden, i kjølvannet av Russlands annektering av Krim i 2014, den såkalte Krimkrisen. Kjempen i øst er europas viktigste partner for import av gass. Da konflikten med Ukraina førte til at det russiske gass-selskapet Gazprom sluttet å levere gass til kontinentet mellom juni og oktober 2014, så EU seg nødt til å ta grep. Også i 2009 og 2006 har konflikter mellom Russland og Ukraina satt gasstilførselen til Europa på spill.

– Etter gasskrisene i 2006 og 2009, som lot millioner stå ute i kulden, sa vi: "aldri igjen". Men stresstestene i 2014 viser at vi fortsatt er alt for sårbare for store disrupsjoner i gasstilførselen. Den politiske spenningen langs våre grenser er en skarp påminner om at dette problemet ikke bare kommer til å forsvinne, sier EU-kommisær med ansvar for klimaspørsmål og energi, Miguel Arias Cañete, og fortsetter:

– Dagens forslag handler om et pålitelig, konkurransedyktig, og fleksibelt system der energi strømmer over grenser, og forbrukerne høster godene. Det handler om å stå sammen for å beskytte de mest sårbare. Og det handler om å sikre ren energi i framtida: Jeg kan forsikre om at vår forpliktelse til ren energi er irreversibel og udiskutabel.

Uavhengighet fra russisk gass er på kort sikt likevel usannsynlig, i og med at Europa er verdens største importør av naturgass. Komersielle krefter i Russland og Tyskland har også nylig gått sammen for å utvide gassledningen Nord Stream, som går mellom landene. I tillegg til Russland, er Norge og Algerie de viktigste landene for europeisk gassimport. 

EU-kommisjonen legger også vekt på at framtidig energitilførsel- og forbruk skal være klimavennlig.

– Dagens sikkerhetspakke for energi presenteres i lys av den nye globale og universale avtalen om klimaendringer, vedtatt av verdensledere i Paris 12. desember. Paris-avtalen sendte et sterkt signal til selskaper og politikere om at ren energi unektelig er vegen framover, heter det i meldingen.

Norge er nevnt som en av de mest sentrale aktørene for sikring av energitilførsel til unionen. Olje- og energiminister Tord Lien er godt fornøyd med avtaleforslaget, og bekrefter at den vil få betydning for Norge:

– At Kommisjonen legger stor vekt på gass også i årene som kommer er positivt. Pakken som fremlegges i dag bekrefter de signaler jeg nylig har fått i møter med Šefčovič og Arias Cañete - EU ønsker norsk gass. Norge har store gjenværende gassressurser og vil være en langsiktig og pålitelig leverandør av gass til Europa, sier Lien.