Skoleforsker avviser norsk «PISA-suksess»

PISA-resultatene fra 2015, som ble lagt fram tirsdag, viser at norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden og er blant de beste i OECD i lesing.

– Mye tyder på at norsk skole er på rett vei, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og gir Høyres skolereform Kunnskapsløftet fra 2003 mye av æren for fremgangen.

Foto

Stipendiat ved HiOA, Tarjei Helland (Foto: HiOA)

Men skoleforsker Tarjei Helland mener det ikke er riktig å si at norsk skole nå opplever en fremgang.

– Variasjonene i de norske PISA-resultatene har siden starten i 2000 vært nesten ubetydelige. Det har jevnt over vært gode resultater. Å fremstille dagens resultater som en suksess blir derfor like feil som å fremstille resultatene i 2000 som et PISA-sjokk, sier han til NTB.

– Gode og stabile

Helland mener forestillingen før resultatene i 2000 om at Norge hadde verdens beste skole, var politisk skapt. Han ser en stor utfordring i at PISA-tallene ikke blir lest faglig, men politisk-ideologisk.

– Nå var det tydeligvis et politisk ønske om at dette skulle fremstå som en suksess, mens det tidligere har vært et politisk ønske om at det ikke skulle gjøre det, som i 2009. Da ble en ubetydelig nedgang i matematikk til at Norge hadde et realfagsproblem, sier Helland.

Forskeren ved lærutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser til at PISA-resultatene bare bekrefter det mange tester har vist siden midten av 1990-tallet, nemlig at resultatene i norsk skole er gode og stabile.

Over OECD-snittet

Tirsdagens tall viser at Norge for første gang siden målingene startet i 2000, ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner.

Siden forrige undersøkelse i 2012 har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk. De er nå blant en gruppe på 24 land som ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner.

De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD og de presterer på det høyeste nivået noensinne. At guttene scorer langt dårligere enn jentene, uroer imidlertid forskerne.

Undersøkelsen viser videre at det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015.

Rødgrønn PISA-strid

På rødgrønn side er det uenighet om hvorvidt Norge i det hele tatt skal være med på PISA-undersøkelsene.

– Jeg har ment at norsk skole bør ut av PISA uavhengig av resultatene. At det er fremgang i årets undersøkelse, endrer ikke mitt standpunkt, sier Sps skolepolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien.

Hennes kollega i Ap, Marianne Aasen, er uenig.

– Vi er mot å melde oss av PISA, sier hun til NTB.

Aasen mener PISA er et nyttig, både for å sammenligne norske resultater med tidligere år og for å få et blikk utenfra på norsk skole.