Skjebnemåned for fransk arbeidsliv

Det er den sittende sosialistregjeringen som har fremarbeidet forslagene. Loven endrer gjeldende bestemmelser for arbeidsrett, arbeidstid og lønn, og den har ikke overraskende skapt mye rabalder i landet som lenge har vært kjent for sitt konfliktfylte arbeidsliv.

De aller fleste er enige om at det er behov for reformer på dette området i Frankrike. Arbeidsledigheten er på om lag 10 prosent, og den vokser. Ungdommer og innvandrere føler ikke at de har reelle sjanser til å delta i arbeidsmarkedet. Næringslivet er lei av deltaljstyringen av arbeidtid og overtid. Det har også vært pekt på at måten man løser arbeidskonflikter i rettvesenet ikke fungerer optimalt. I dag tar i det i snitt fire år å føre en sak i domstolen for slike saker. Det bidrar til at mange unge som regel ansettes i midlertidige arbeidskontrakter. 

Den nye loven gjør mange av disse tingene enklere. Nå skal det bli tilgang til å sparke ansatte på bakgrunn av dårlig økonomi. Før endte slike saker for domstolene. Den lovpålagte 35-timers uken blir også utfordret av den nye loven, men bare mot at ansatte får høyere lønn.

Kjendisøkonomen Thomas Piketty liker ikke loven, mens nobelprisvinneren Jean Tirole støtter den. Sistnevnte har sammen med flere kollegaer påpekt at loven vil få ned andelen på kortidskontrakter. Mens førstnevnte stiller seg tvilende til at den enklere tilgangen til å sparke folk, ikke vil få flere i arbeid.

Underhuset i det franske parlamentet skal stemme om loven i mars. Det er i dag uklart hva de vil bestemme seg for.