Vårens skatteforlik på Stortinget innebærer et kutt på 1,1 milliarder i formuesskatten. Beregninger fra Finansdepartementet, som styres av finansminister Siv Jensen (Frp), viser at nesten halvparten av pengene vil gå til Norges 1.400 rikeste.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Skatteavtale gir saftig kutt for de rikeste
Norges aller rikeste kan sprette champagnen etter vårens skatteforlik. De få med over 100 millioner kroner i formue får til sammen en halv milliard i skattekutt.
Det viser ferske beregninger fra Finansdepartementet.
De 1.400 rikeste får i gjennomsnitt vel 360.000 kroner i nye kutt i formues- og utbytteskatten. Beløpet tilsvarer langt på vei en vanlig norsk årslønn.
Til sammenligning får de 1,4 millioner menneskene som har mellom 1 og 5 millioner i formue, en samlet skattelettelse på 290 millioner i formues- og utbytteskatten – en 200-lapp per person i snitt.
Skattereformen behandles i Stortinget tirsdag.
Innfører skille
Finansdepartementets tall er utarbeidet på bakgrunn av fire spørsmål fra SV i Stortinget. Spørsmålene belyser fordelingseffekten av kuttet på 1,1 milliarder i formuesskatten som følger av vårens skatteforlik på Stortinget.
509 millioner går til de 1.400 rikeste.
Årsaken til kuttet er at det fra 2018 innføres et skille i formuesskatten mellom såkalt arbeidende kapital – det vil si investeringer som gjøres i bedriften – og øvrig formue.
Finansminister Siv Jensen (Frp) mener formuesskatten gjør det vanskeligere å holde næringsvirksomhet under norsk eierskap, ettersom skatten bare rammer norske eiere. Hun peker også på at skatten er uheldig fordi den kan skape skattemotivert flytting fra Norge.
– De rikeste vinnerne
Tallene viser at dette ikke er en skattereform for vanlige folk, og at de rikeste nok en gang er vinnerne, konstaterer SV-leder Audun Lysbakken.
– Vi sto utenfor forliket fordi vi nekter å støtte politikk som kan bidra til økte forskjeller. Disse tallene viser at vi hadde rett, sier han til NTB.
– En håndfull mennesker får hundretusenvis av kroner hver, nesten halvparten av skattekuttet.
Lysbakken går også til frontalangrep på Arbeiderpartiet, som var med på forliket. Med sin støtte til reformen gjør Ap arbeidet med å redusere forskjellene vanskeligere etter en eventuell valgseier i 2017, frykter han.
– Skatteforliket var et dårlig forlik som ga en blankofullmakt fra Ap til en viktig del av Høyres skattepolitikk.
Da forliket ble lagt fram, sa Aps Marianne Marthinsen at partiene fortsatt vil være uenige om satsen på formuesskatten.
– Vi har vært og er fundamentalt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til regjeringen – kutt i formuesskatten til de mest velstående. Men vi er for å gjøre formuesskatten bedre.
Harde fronter
Debatten om skattekutt som tiltak mot ledighet blir trolig en hovedsak fram mot valget neste høst.
Ap var med på skatteforliket, men samtidig viste en Ap-betalt rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig at skattelettelser er en dyr og ineffektiv måte å få ned ledigheten på.
SSB-rapporten viser at offentlige investeringer er 15 ganger mer effektivt enn skattekutt dersom målet er å skape arbeidsplasser, ifølge Ap-leder Jonas Gahr Støre.
– Når arbeidsplasser forsvinner i oljesektoren, vil Ap erstatte dem med arbeidsplasser i offentlig sektor. Det er som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier Høyres Stefan Heggelund.
– Vi trenger flere lønnsomme private arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet.
Regjeringen har siden den tiltrådte gitt over 18 milliarder kroner i skattelettelser for å bidra til økt aktivitet og fremme omstilling i næringslivet.
