Skatt og globalt næringsliv: Stortinget vil gå foran – men regjeringen holder igjen

Når det gjelder skatt og aggressiv skatteplanlegging tror jeg vi må ha et regelverk som sikrer åpenhet, sier Arbeiderpartiets Truls Wickholm. Han sitter i Stortingets finanskomité, og er saksordfører for Stortingets implementering av OECDs nye regler om land til land-rapportering.

Informasjonsplikt for advokater

– I skatteforliket har vi fått regjeringen med på å vurdere advokaters taushetsplikt og rollen til finansielle rådgivere og tilretteleggere i skatteplanleggingssaker. Jeg mener vi må vurdere å kreve en form for informasjonsplikt fra dem, sier han.

Ap-politikeren vil ikke ta fra advokater taushetsplikten, men det kan heller ikke være slik at man kan drive med ulovlig skatteplanlegging i skyggen sin advokat, påpeker han.  

– Det er umulig for mindre virksomheter å konkurrere med de store når en del av forretningsideen er å ikke betale skatt. Apple, Google og Starbucks er eksempler på selskaper som er så store at det blir lett for dem å utnytte skattesystemet, sier Wickholm.

– Vi må ha regler som gjør det mulig å skjære igjennom. Som gjør det enklere  enn i dag å slå fast om en praksis er over kanten og at det skal betales skatt.

Derfor må vi jobbe for at det i størst mulig grad er aktiviteten som skal skattlegges, og at overskuddet skal skattlegges der det skapes.

Viktige rapporteringer

Wickholm mener det er svært viktig med såkalt land for land-rapportering og andre felles internasjonale regler.

– Det er bra at OECD jobber med dette, og de nye BEPS-reglene er et langt skritt videre. Men vi mener Norge kan gå lenger enn OECDs anbefaling på enkelte områder. Blant annet når det gjelder rapportering av en del nøkkeltall, sier Wickholm.

– Mange OECD-land kjører jo en type dobbelt bokholderi i denne saken. På den ene siden vil de gjennom OECD slå ned på ulovlig og urettferdig skatteplanlegging, mens det jo er slik at mer enn 70 prosent av verdens skatteparadiser finnes i OECD-land.  

Stortingets arbeid med land for land-rapportering skal ferdigbehandles av Finanskomiteen i oktober. I tillegg har komiteen jobbet med en egen sak om det man kaller «utvidet land for land-rapportering» for utvinningsbransjen. Norske oljeaktører har allerede krav om en nokså omfattende rapportering av aktivitetene de har i et annet land. Stortinget har imidlertid vedtatt at selskapene også må rapportere om såkalte tredjeland. Det vil si at dersom et utvinningsselskap, for eksempel innenfor olje, opererer i et land, så skal også aktiviteten til datterselskap som lokalisert i et annet land enn der utvinningsaktiviteten foregår være med når det rapporteres nøkkeltall til norske myndigheter. Slik det er i dag, får ikke norske myndigheter informasjon om datterselskap og underleverandører.

– På den måten får vi et mer helhetlig bilde. Men det er snart tre år siden et samlet storting ba regjeringen besørge rapportering fra tredjeland. Det har den ennå ikke klart å følge opp. Det samme har skjedd med Stortingets vedtak om å opprette et eget eierskapsregister i Norge. Vi vil rett og slett vite hvem som eier selskapene som opererer i landet vårt. Men heller ikke her har regjeringen levert. Det er tydelig at regjeringen må presses hardt på saker som har med finansiell åpenhet å gjøre, mener Wickholm.

• LES MER: Kronikk om skatt, Apple og OECD: Skatt eller ikke skatt, det er spørsmålet

Regjeringsbrems

– Vi opplever at vi stadig har måttet presse regjeringen på dette området og er veldig spent på å se hvordan de faktisk følger dette opp. Det burde komme en løsning i budsjettet eller så burde det varsles der at det kommer senere i høst. Noe annet er ikke godt nok, sier Truls Wickholm, som synes EUs krav til Apple er et tegn på at kampen mot skatteunndragelser nå drar seg ytterligere til.  

At EU gjør dette overfor Apple og Irland er positivt. Det er helt klart en fordel for den internasjonale konkurransen at man klarer å harmonisere skattereglene slik at det blir mest mulig likt for alle, sier Truls Wickholm.

Han påpeker at han synes det er litt pussig at høyresiden i norsk politikk må tvinges framover av de andre partiene i disse sakene.

– Hensynet til fri konkurranse pleier jo å være svært viktig for Høyre-partiene.