Siv som Sandberg-tolk

Per Sandberg, nestleder i Frp, pleier ikke holde seg med tolk for å få gjort seg forstått. Han er tydeligheten selv. Men nå har Siv Jensen oppnevnt seg selv til tolk for hva nestlederen egentlig mener. Sandberg sa for noen uker siden at han han vil skrote dagens EØS-avtale. Han er for frihandel og vil forhandle fram en ny avtale med EU.

I dag sier Siv Jensen til Dagens Næringsliv at Per Sandberg er for EØS.

«Jeg hører ikke en nyfrelst EØS-motstander. Jeg hører en som anerkjenner den verdien EØS-avtalen har hatt for Norge i et handelspolitisk perspektiv. Det han sier, er at det er behov for å se på enkeltelementer av avtalen. Det mener jeg vi må være åpne for å ta en diskusjon på. Og det gjelder også å utfordre dagens avtale. Det er ikke bare norske politikere som eksempelvis synes det er utfordrende med trygdeeksport. Det kan man finne løsninger på innenfor dagens avtale», sier Jensen til DN.

Jensen sier de begge er tilhengere av EØS og at landsmøtet skal ta stilling til om det er elementer i avtalen det bør ses nærmere på.

Seriøse politikere

Når Siv Jensen går så langt i å definere Per Sandberg som EØS-tilhenger, gir hun klar beskjed til Sandberg og hans tilhengere om at hun ikke vil ende opp på landsmøtet med et vedtak som gjør videre regjeringssamarbeid med Høyre umulig. Erna Solberg har tidligere uttalt til DN at hun «ikke tror seriøse politikere vil skape usikkerhet om folks jobber ved å be om reforhandling av EØS-avtalen».

For Erna Solberg er dette en ikke-sak. Skal hun være statsminister, er det i en regjering som baserer seg på dagens EØS-avtale. Det har ikke Siv Jensen problemer med å godta. Jensen er rede til å sluke temmelig mange kameler for at Frp skal kunne fortsette i regjering. Det er deltagelse i regjeringen som gjør at hun kan holde styr på et Frp som fristes av den sterke populistiske vinden som blåser over Europa for tiden. Det er ikke blitt enklere med Carl I. Hagen i manesjen igjen.

Det blåser en antiglobaliseringsvind over Europa. Per Sandberg leser tidens tegn godt. Han tar til seg det han ser og hører, og gjør det klart at han er imot dagens EØS-avtale. Dermed kan han framstå som et samlingspunkt for de mange som er frustrert over konsekvensene av at vi styres fra Brussel.

Siv Jensen vil for del unngå at Frps landsmøte skal vende tommelen ned for EØS-avtalen. Da kan ikke Per Sandberg stille seg i spissen for en voksende flokk EØS-motstandere. Han må stemme for fortsatt EØS-avtale på landsmøtet. Det er det hun krever av ham.

Det EU i det lengste vil holde fast på, er at dersom en skal delta i det indre markedet så må man delta på lik linje med alle de 28 medlemslandene. Det blir ikke unntak for rike Norge.

For Siv Jensen er det enten EØS-avtale eller ingen EØS-avtale. Norge er en mygg i forhold til elefanten EU. Vi kan ikke gjøre oss forhåpninger om å få unntak for regelverket som gjelder for de som skal være en del av det indre marked. EU står så pass hardt på dette at de til og med i Storbritannia snakker om at de i en overgangsfase kan måtte godta en slags EØS-avtale.

Kompromiss

Siv Jensen og Per Sandberg må ikke nødvendigvis må forholde seg til realitetene når landsmøtet skal behandle EØS-saken. Framfor et ja eller nei til EØS, kan de anbefale et kompromiss som går ut på at EØS-avtalen ligger fast, men at Norge vil forhandle om en forbedret avtale på en del områder. Man kan få landsmøtet til å tro at det nytter å reforhandle EØS-avtalen.

LO har valgt en liknende taktikk. Kongressen har sagt ja til EØS-avtalen, men forutsatt at lover mot sosial dumping, tariffavtaler og internasjonalt forankrede faglige rettigheter gis forrang om det skulle oppstå en konflikt. Nå viser det seg at det er motsatt. Det er EØS-avtalen som har forrang. Det slo Høyesterett fast uken før jul i striden om havnearbeidernes enerett til lossing. Det er den frie etableringsrett som EØS-avtalen hviler på som veier tyngst, sier Høyesterett.

Dermed går det mot en avstemning om ja eller nei til EØS på LO-kongressen. Også her kan kompromisset være å holde fast på EØS-avtalen og be om forhandlinger for å få styrket hensynet til arbeidstakeres rettigheter.

Denne slags forhandlinger er langdryge saker. Det er ikke ledelsen i Frp og LO imot. EU er også i endring. Men det EU i det lengste vil holde fast på, er at dersom en skal delta i det indre markedet så må man delta på lik linje med alle de 28 medlemslandene. Det blir ikke unntak for rike Norge.