Sår tvil om sentralbankenes rentepolitikk

Også sentralbanker har en lags sentralbank i form av Bank of International Settelments (BIS) i Sveits, som har som oppgave å overvåke det internasjonale pengemarkedet.  

Den innflytelsesrike økonomi-kommentatoren Ambrose Evans-Pritchard i den konservative avisen The Telegraph har sett på hva BIS mener om hypotesen om sekulær stagnasjon, altså den rådende ideen blant makroøkonomer om at verdensøkonomien har spart for mye og at etterspørselen i markedene derfor henger etter. En del av denne hypotesen sier at ny teknologi ikke har medført et like stort behov for tunge investeringer i kapital som tidligere teknologiske nyvinniger gjorde. Og resultatet for pengepolitikken er at rentene må settes ned og holdes nede, for å få fortgang på investeringene igjen, noe de fleste sentralbanker i vestlige land har gjort helt siden finanskrisen.

Men hva om hypotesen er feil? BIS tror den kanskje er det. Bevisene har de funnet i historiske gjeldsbobler i flere land. Tanken er at når gjelden vokser, ender mange opp i sektorer med lav produktivitet og økonomien opplever ofte en periode med kraftig aktivitet i bygg- og anleggsektoren. Så sprekker til slutt det som viste seg å være en boligboble. I snitt tar det så minst åtte år til økonomien er "seg selv" igjen etter den påfølgende finanskrisen som bidrar til å gjøre det vanskelig å få gjennomført tunge reformer.

BIS mener at USA kom seg raskere etter finanskrisen enn mange av landene i Europa fordi de tidlig tok et oppgjør med banksektoren og tvang dem til å ta tapene og hente inn ny kapital, noe banklobbyene i Europa klarte å hindre i mer eller mindre grad i flere av de europeiske markedene. I en ny rappport anslår BIS at effekten er på om lag 6 prosent tapt BNP. Det er det samme som den samlede effekten av såkalt sektulær stagnasjon.

BIS ønsker seg høyere renter slik at den globale gjeldsveksten bremser opp. Spørsmålet er om et er for sent, vi er allerede for avhengige av lave renter til å klare å bryte uvanen.