Sanner: - Gleder meg til å gjennomføre mye av dette

– Jeg synes det ser kjempebra ut, hvisket kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner over bordet til utvalgsleder Oddvar Flæte etter at pressekonferansen om forslag til ny kommunelov var avsluttet torsdag formiddag.

 

Minsteren hadde da fått en tykk lefse på 480 sider med utbedringer til den gamle loven av 1993 servert som påskelektyre.

 

– Jeg gleder meg til å lese og også til å gjennomføre mye av dette, som er ganske modne forslag, uttalte Sanner som ser arbeidet i lys av den pågående kommunereformen.

 

Men noen påskekrim er det ikke snakk om, snarere en rekke tilpasninger til det som allerede er praksis flere steder.

 

Utvalget som ble nedsatt av den rødgrønne regjeringen før den gikk av, har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommnueloven og kommet til at den er god, men kan bli enklere.

 

Dessuten har også den kommunale verden endret seg siden nittitallet. I utredningen legges det spesielt vekt på at ny informasjonsteknologi har gitt innbyggerne nye muligheter til å kommunisere og delta i prosesser om kommunale beslutninger. At internasjonale forpliktelser har fått større betydning, er også tatt med i betraktningene.

 

 

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS er i hvert fall fornøyd.

 

– Vi mener en slik lovfesting vil medføre at statsforvaltningen foretar bedre avveininger mellom nasjonale og lokale hensyn, både i lovgivningsprosessen og ved tilsyn og kontroll, sier hun.

 

I utredningen heter det at selvstyre er nødvendig for at innbyggerne i kommunene skal kunne ta ansvar for å løse de omfattende oppgavene som er lagt til kommunene.

 

 

– Det er behov for å ta grep som hindrer at omfang og detaljeringsgrad ved tilsyn mot den enkelte kommune blir for stort, sier Helgesen.

 

De siste årene har flere kommuner gått bort fra den vanligste formen for kommunaldemokrati, nemlig formannskapsmodellen. Om dette sier Flæte at parlamentarisme kan være et godt alternativ for de største byene: – Men for de fleste vil fortsatt formannskapsmodellen være det beste, legger han til.

 

Den nye loven vil fortsatt åpne for at kommunene selv kan velge mellom de to ulike modellene og bestemme seg for å bytte dersom det er flertall for dette i kommunestyret, men det vil bli stilt strengere krav på minst to tredjedels flertall.

 

Også kommunenes evne til å bygge tillit er vurdert. Som et ledd i arbeidet med å skape effektive og bærekraftige kommuner som får tillit blant innbyggerne, foreslår utvalget å lovfeste at kommunestyremedlemmer ikke har adgang til å bli valgt til styret i kommunale foretak. Målet er å unngå dobbeltroller og habilitetsproblematikk. Ordføreren skal også på visse vilkår kunne suspenderes eller fratas vervet som folkevalgt.

 

 

En konsekvens kan være at tittelen rådmann forsvinner fordi den ikke er kjønnsnøytral. Utvalgets forslag til erstatning er kommunedirektør.

 

Oslos nye byregjering for også et spark av utvalgsleder Flæte. Det skal ikke lenger være mulig å bruke begrepet «byregjering» om kommunestyret, siden det nå foreslås å lovfeste dagens navnebruk.

 

Utredningen blir nå sendt på høring i seks måneder. Ifølge kommunal- og moderniseringsministeren er målet at landet har ny kommunelov i tid til neste kommunevalg i 2019.