Bør rydde opp i pensjonene

– Vi fraråder sterkt at man lager andre regnskapsregler for Den norske kirke enn det Stortinget har vedtatt for alle andre regnskapspliktige, sier fagdirektør Harald Brandsås i Revisorforeningen til Finansavisen.

Han aner nok grunnen. «Det kan være at pensjonsforpliktelsene er så store, at de vil tynge balansen og bidra til en lav egenkapital, sier han. Det er ingen annen grunn. Den norsk kirke kan ikke stables på beina med en balanse som viser at kirken er teknisk konkurs. Istedenfor opprettes det en balanse der pensjonsforpliktelsene gjemmes bort i en note. I denne noten må det da stå at opparbeidede pensjonsforpliktelser bæres av staten. For Den norske kirke og de som er omfattet av ordningen, vil det være avgjørende at det gis en garanti, slik at staten i ettertid ikke kan fri seg fra forpliktelsen.

Overgangsordninger

Arbeidsgiveransvaret for alle som i dag er ansatte i staten og hører til Den norske kirke, hovedsakelig prester, skal 1. januar 2017 overføres til Den norske kirke. Når det gjelder pensjon, er en blitt enig om overgangsordninger slik at de ansatte beholder de ordningene de dag har.

Det som bør skje, er at pensjonsforpliktelsen som staten har, overføres til Den norske kirke. Da må det også følge med midler som gjør at Den norske kirke er i stand til å innfri forpliktelsen. Altså må det i budsjettet for neste år settes av noen milliarder til «prestepensjon». Da ville en også ha fått synliggjort hva Den norske kirke koster. Det ville gitt de andre tros- og livssynsamfunnene grunnlag for å kreve økte bevilgninger ut fra prinsippet om at alle har rett på det samme som Den norske kirke får.

Staten har penger nok. Det er ikke her problemet ligger. Problemet er at det «ødelegger» neste års statsbudsjett. «Skal det brukes så mye penger på Den norske kirke, må det brukes mindre på noe annet». Slik vil «budsjettsnekrerne» i Finansdepartementet snakke.

Er det noe politikerne er gode til, så er det å utsette forpliktelser. Vi får en variant av den samme problematikken når det gjelder økte bevilgninger til Forsvaret. Anniken Huitfeldt (Ap) sier de er klar for et forlik under forutsetning av at det blir en radikal økning av bevilgningene alt i 2017.

Staten vil nå tilby de tre års etterlønn og deretter pensjon på lik linje med andre.

Brandsås minner om at regnskapskravene ikke bare skal gjelde for næringsvirksomhet, men også for ideelle organisasjoner, politiske partier og offentlig virksomhet. Det er selvsagt ingen grunn til at Den norske kirke skal unntas fra reglene.

Kulturdepartementet varsler at de vil endre pensjonsordningen for ansatte ved Den Norske Opera og Ballett. De årlige pensjonsutgiftene økte fra 21 millioner kroner i 2006 til 177 millioner i fjor. Operaen har nå en pensjonsforpliktelse det ikke er dekning for på over 400 millioner. Det øker på, for dansere har rett til ytelsespensjon fra de fyller 41 år, solister 52 år og korister kan pensjonere seg når de fyller 56 år. Staten vil nå tilby de tre års etterlønn og deretter pensjon på lik linje med andre. I praksis betyr det at de må skaffe seg en annen jobb, eventuelt ta en annen utdanning for å kvalifisere seg til en ny jobb.

Møter motstand

Anette Trettebergstuen (Ap) varsler i Klassekampen at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) kan møte motstand i Stortinget mot såpass radikale endringer. Det kan og bør diskuteres med fagforeningene hvor raskt en skal gå fram.  Dette er i alle fall riktig vei å gå. Skal en komme i mål må det legges opp til gode overgangsordninger for dem som i dag er inne i ordningen. De har tross alt valgt et yrke der gode pensjonsordninger har vært forutsetningen.

En tid så det ut til at det kunne gå mot streik i oppgjøret i offentlig sektor fordi de ikke har kommet til enighet om en ny pensjonsordning. Det ser ut til å være betydelig uenighet mellom partene.

Det har vært et klart uttalt mål for regjeringen å få på plass en ny pensjonsavtale. Det betyr at arbeidsminister Anniken Hauglie må sette fortgang i arbeidet med å avklare om det er grunnlag å få de ansattes organisasjoner med på en avtale. Hvis ikke må saken til Stortinget. Det går ikke å skyve på denne saken lenger.