Russland-floken

Da det i høst begynte å strømme hundrevis av flyktninger over grensa i Storskog hver uke, var det de som mente at dette var en bevisst politikk fra Russlands side. De ville straffe Norge for at vi er med på sanksjonene som EU har vedtatt i protest mot at Russland har annektert Krim og støttet opprørsbevegelsen i Øst-Ukraina. Det viste seg å være temmelig grunnløse spekulasjoner. Russland har ikke regissert en flyktningstrøm til Storskog for vise Norge og EU hvor stor makt de har.

For et par uker siden ga regjeringen inntrykk at Norge og Russland nå var enige om at Russland skulle ta imot om ikke alle de 5000, så i alle fall de feste av flyktningene som har kommet over Storskog. Norge skulle ikke trenge å behandle søknadene en gang, med mindre det var åpenbart at noen hadde rett til asyl. Det viste seg at det var for godt til å være sant. I går kom beskjeden fra utenriksminister Sergej Lavrov om at de ikke var rede til å ta mot flere flyktninger før situasjonen er mer avklart og at de i alle fall ikke vil ta tilbake flyktninger som har gitt falske opplysninger til russiske myndigheter. Det kan ende med at Norge må gi de fleste Storskog-flyktningene en individuell behandling.

Listhaug-retorikken

Den retorikken Sylvi Listhaug strør rundt seg med skaper forvirring og løser ikke problemene. Nå har utenriksminister Børge Brende fått ansvaret for å finne en løsning med Russland. Han ser ut til å gå til oppgaven med større klokskap enn det Listhaug har vist.

KrFs Knut Arild Hareide mener at statsråd Sylvi Listhaugs utsagn om at samtlige asylsøkere som har opphold i Russland skal ut, kan ha kan ha blitt feil oppfattet av russiske myndigheter. I så fall er det Brendes oppgave å rydde opp etter henne.

Det er flere som kjenner Russland godt som ikke er overrasket over at russerne markerer sin misnøye.

– Det vil alltid være en pris å betale når man holder fanen høyt og står på prinsipper om menneskerettigheter. Ingen land liker å bli fortalt at det de gjør er moralsk mindreverdig. Da må vi ikke bli overrasket når de slår tilbake, sier professor og Russland-ekspert Iver B. Neumann til Vårt Land.

Det er ingen krise om Norge må behandle søknaden til de som er kommet over via Storskog på vanlig måte. Krisen oppstår dersom dette blir en etablert fluktrute for tusener av asylsøkere

Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, sier til Klassekampen at regjeringen har ødelagt samarbeidet med russerne som det har tatt årevis å bygge opp. Han mener regjeringen opptrer klønete og at de ikke forstår hvordan Russland reagerer. Rafaelsen kritiserer også at Norge har blitt med på EUs sanksjoner mot Russland.

– Norge er en liten nasjon med en stor nabo. Hvis vi slurver i dialogen med russerne, får vi et problem, sier Rafaelsen.

Overreagerer

EU har overreagert med sine sanksjoner mot Russland. Sanksjonene virker ikke. De får ikke Putin til å bøye kne. Tiden er inne for å bygge ned sanksjonene, blant annet fordi de er en stor belastning for et svekket EU. Ved å bygge ned sanksjonene vil vi kunne bedre klimaet for å finne en løsning for Syria. NATO vil at vi skal øke forsvarsbudsjettet radikalt for å stå sterkere mot et angrep fra Russland. Alternativet er å lempe på sanksjonene med sikte på å redusere spenningen i forhold til Russland.

Når spenningene øker og klimaet er dårlig, finner vi heller ikke løsninger på problemer som oppstår. Flyktningene som er kommet til Norge over Storskog er et eksempel på det. Disse flyktningene er primært et problem for Norge. Vi kan ikke slå i bordet overfor Russerne og forlange at de skal utsette seg for kritikk og protester fordi de tar imot flyktninger fra Norge. Vi er avhengig av at Russland kommer oss i møte. Det vil skje ved at de «tar tilbake» flyktninger det ikke oppstår problemer med.

Det er ingen krise om Norge må behandle søknaden til de som er kommet over via Storskog på vanlig måte. Krisen oppstår dersom dette blir en etablert fluktrute for tusener av asylsøkere. Norge og Russland må samarbeide for at dette ikke skjer.