Debatt rundt grøten?

SYNSPUNKT. Knut Wollebæk skriver 26.oktober et underholdende innlegg i Ukeavisen Ledelse om «Den norske modellen». Budskapet hans er at dette begrepet, som ofte benyttes i diskusjoner om det norske samfunnet, har blitt en ubestemmelig grøt. Videre mener han at uttrykket blir misbrukt av mange, litt etter hva som passer deres spesifikke interesser.

Selv hevder Wollebæk at «hvis den norske modellen som begrep skal ha mening og innhold, bør det dreie seg om verdier, ikke interesser og alt mulig annet». Han sier ingenting om hvilke verdier det er snakk om (bortsett fra at de skal være «gode»). Det er synd å si, men verdibegrepet synes ikke bidra til å klargjøre saken når vi diskuterer dette temaet. Snarere tvert imot, dette kan gjøre forståelsen av en ‘norsk modell’ ytterligere abstrakt, for ikke å si grøtete.

• LES OGSÅ: Den norske modellen - en ubestemmlig grøt av innhold

Vi kan gjerne snakke om verdier, men det blir vanskelig å ta denne debatten hvis vi ikke skal forsøke å presisere et nærmere innhold. Det blir dermed nødvendig å snakke om hva som kjennetegner det samfunnet vi lever i, også gjennom å beskrive noen konkrete forhold.

På et overordnet nivå, skulle det ikke være nødvendig med stor uenighet om hva som ligger i «Den norske modellen». I en nylig utgitt fagbok, som nettopp bærer det omdiskuterte begrepet som tittel, finner vi følgende konsentrerte beskrivelse av hva den norske modellen handler om:

Økonomisk styring (ved en sterk stat) Organisert arbeidsliv (som grunnlag for samarbeid mellom myndigheter og parter) Offentlig velferd (i form av relativt omfattende og universelle ytelser)

I samme bok presenteres også intervjuer med lederne for de to sentrale samfunnsaktørene LO og NHO, med spørsmål om hva de legger i begrepet «Den norske modellen». Begge beskriver uavhengig av hverandre de tre dimensjonene ovenfor i sine svar. Høy yrkesdeltagelse (for både menn og kvinner) holdes i tillegg fram som et kjennetegn av både LO og NHO. De to trekker også fram det såkalte «trepartssamarbeidet» mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette samarbeidet handler blant annet om å skape rammer for forhandlinger og konfliktløsning mellom arbeidslivets parter.

Det er ikke uviktig å snakke om verdier, men det kan fort bli litt som å gå rundt grøten

Det krever nokså omfattende diskusjoner å komme nærmere og mer dekkende inn på innholdet i de tre punktene ovenfor. Første punkt kan f.eks. dreie seg om statens rolle eller styrke, og om hva som er «ansvarlig» økonomisk politikk. Andre punkt vil kunne handle om hva som skjer dersom andelen organiserte arbeidstakere synker i samfunnet. På tredje punkt kan diskusjonene handle om hvor rause eller universelle velferdsstatens ytelser skal være.

Vi ser at dette blir lange og kompliserte diskusjoner. Det er forståelig, siden vi snakker om beskrivelse av en «samfunnsmodell», som dessuten er resultat av lang historisk utvikling. Og diskusjoner om dette vil slettes ikke være fri for verdier eller kulturelle analyser. Eksempelvis er høy grad av tillit mellom borgere, mellom borgere og myndigheter, og mellom partene i arbeidslivet, et gjennomgående tema i de fleste beskrivelser av den norske modellen.

Vi kan likevel snakke om at det er de tre punktene ovenfor som er grunnpilarene i den norske modellen. Jeg vil derfor hevde at vi med dette har det utgangspunktet som Wollebæk mener vi mangler i diskusjonen.

Det synes uansett litt for uforpliktende å kun snakke om verdier istedenfor de mer håndfaste forhold disse pilarene representerer. Det er ikke uviktig å snakke om verdier, men det kan fort bli litt som å gå rundt grøten.