Rike investorer presser folk ut av byene

– En god investering for dem, men resultatet kan bli forlatte spøkelsesbyer der vanlige mennesker ikke har råd til å leve, forklarer Saskia Sassen, sosiologiprofessor ved Columbia University.

I løpet av Oslo Urban Arena fikk publikum høre om mange spennende og innovative ideer til hvordan en skaper smarte byer ved hjelp av ny teknologi og omstilling.

Sassen advarte derimot om et kunstig boligmarked skapt av utenlandske og rike makter som kjøper opp bygninger i urbane områder fordi det lønner seg for dem, men kan være faretruende for fremtidens urbane innbyggere.

Les mer fra Oslo Urban Arena: Harvard-professor:– Må gjenvinne folkets tillitt til regjeringen

London er eid av utlandet

Den britiske hovedstaden London er rangert som nummer 1. i verden der utenlandske investorer eier størstedelen av byen.

– Qatar eier for eksempel mer av London enn det den britiske dronningen gjør. I rike, vestlige land har det de siste årene blitt en trend at utenlandske selskaper kjøper opp bygginger i urbane områder byer, forklarer professoren.

Hun gav nylig ut boken "Expulsions: Brutality and Complexity in the Global Economy" som handler om økte forskjeller, arbeidsledighet, mennesker som blir tvangsflyttet fra hjemmene sine og ødeleggelse av landområder.

– Utenlandske investorer kjøper bygninger i urbane områder bare med hensikt om å eie den, ikke bruke, leie ut eller utvikle den.

Kineserne og russerne er de som kjøper opp mest bygninger over hele verden.

– Da jeg gjekk rundt i London hørte jeg flere turister skryte over de flotte bygningene og hvordan de viste frem den britiske historien og kulturen. Sannheten er at disse bygningene i dag er eid av store kinesiske investorer, forklarer Sassen.

Les også: – Det mest kritiske elementet til omstilling er å vinne støtte

 «En god investering»

Rike investorer kjøper opp for å eige bygninger, ikke for å utvikle dem.

London har i flere år blitt omtalt som boligboblen som aldri sprakk fordi store selskaper fortsetter å presse prisene opp ved å kjøpe opp flere bygninger.

– De kjøper ikke bygninger for å okkupere dem, selge leiligheter i dem eller leie dem ut. Verdien i å ha dem ligger ikke der. Selskapene kjøper bygninger fordi det er en sikker plass å investere. En kan ikke slå feil ved å investere i  eiendom, vertfall i urbane områder der prisene stiger hele tiden, sier hun.

Dette resulterer i at flere bygninger i urbane områder i London, New York og Paris er halvvegs mørklagt.

– Flere har sagt til meg at de til slutt bestemte seg for å flytte fra bygningen de bodde i fordi de til slutt ikke hadde igjen naboer og bygningen var helt forlatt, sier Sassen.

Les også: Smarte byer: – En by som er bra for barn er bra for alle

Kunstig marked

Konsekvensen av denne utviklingen er at prisene på bygninger og boliger stiger i rekordfart i urbane områder.

– En snakker om at det eksisterer en minstepris for bolig. Jeg har selv sett mange av de billigste boligene i de mest urbane områder i New York og London som går fra millionervis av dollar, prisene er latterlige og boligen er vertfall ikke verdt kjøpesummen, sier hun.

Sassen kunstig boligmarked som er skapt av rike, utenlandske investorer. Dette skaper en usynlig mur som hindrer vanlige mennesker fra å komme inn på boligmarkedet.

– Jeg har sett bygninger i urbane strøk som har et tjukt lag av mose på seg. Hvor lang tid tar det for å gro denne type mose – det er et klart tegn på en økning av ubebodde spøkelseområder.   

I dag er byer de stedene der folk uten makt kan skape sin egen historie og sette sitt preg på verden. Byer er steder der folk fra hele verden møtes for å diskutere ideer.

–  Fortell makten at vi er her, vi er tilstede. Dessverre kan vi tape denne mulighetene på grunn av de mektige selskapene, sier professoren.

Mennesker blir tvangsflyttet

Mer og mer av verden mangler land. Mange mennesker blir kastet ut av hjemmene sine av store selskaper og regjeringer som vil rive og bygge nye bygninger.

–  I de mest fattige delene av verden kjøper store selskaper opp land for å få tilgang til vannressursene i området. Innbyggerne blir dermed tvunget til å flytte. Dette skaper et økt klasseskille, sier Sassen.

Dette skjer mellom annet i Sør-Amerika når selskaper skal bygge kraftverk i områder der urbefolkningen bor og lever av fiske. I Brasil ble flere tusen mennesker tvangsflyttet fra hjemmene sine i byene på grunn av byggingen av OL-arenaene.

– Årlig blir 1-3 millioner mennesker tvangsflyttet fra hjemmene sine på grunn av Coca-Cola-plantasjer, gruvedrift og vasskraftverk. Om det ikke er nok plass til disse menneske, så bygger de såkalte slummer på vann. Landskapet forandres og en ser høye bygninger i urbane områder, mens menneskene bor i slummer i utkantene, avslutter Sassen.