Diskusjonen om det nye regjeringskvartalet står nå mellom definisjonen av «fast hjemmebase» og «ikke fast plass i tradisjonell betydning». 

Foto

NTB-scanpix. 

Regjeringskvartalet: Åpne kontorlandskap skaper splittelse

Publisert: 14. september 2016 kl 10.39
Oppdatert: 14. september 2016 kl 11.48

Dagens Næringsliv skriver at diskusjonen om det nye regjeringskvartalet når står mellom definisjonen av «fast hjemmebase» og «ikke fast plass i tradisjonell betydning».

Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener det fremlagte konseptet til Statsbygg opererer med et tilslørende begrepsappart. NTL hevder at det er knappet inn på størrelsen for arbeidsplass etterhvert som prosjektet har beveget seg fremover. 

I utgreiingen til Statsbygg er bruttoareal per arbeidsplass, som også inkluderer fellesarealet, blitt redusert til 21 kvadratmeter fra regjeringens beslutning på 23-25 kvardratmeter fra 2014. 

Direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Pål Molander, har tidligere uttalt til Dagens Perspektiv at svært få bedrifter og organisasjoner har gjort ting i riktig rekkefølge når de har gått fra tradisjonelle cellekontor til åpne kontorlandskap.

– Et feilvalg vil gi store menneskelige og økonomiske konsekvenser, sier Bjørn Halvorsen, leder i Norsk Tjenestemannslag til DN.

Les også: Statsansatte må rydde plassene sine hver dag etter endt arbeidsdag

En utgreiing gjort av Statsbygg viser at tradisjonelle cellekontor ikke er veien videre og at det går mot såkalt aktivisertbasert arbeidsplass for de statsansatte.

Saken fortsetter under annonsen

Dette er en type arbeidsplasser der de ansatte velger seg en ledig arbeidsplass eller arbeidsstasjon ut fra hvilke arbeidsoppgaver de har den dagen. De har krav på en arbeidsplass, men ikke en fast plass å arbeide på.

Les også: Hvem trivs best i öppna landskap?

Tidligere denne uken skrev samme avis om Samlaget, der de ansatte til slutt fikk viljen sin og gikk tilbake til cellekontor etter at forlaget hadde innført åpent kontorlandskap.  

Tungt konsentrasjonsarbeid

Det at mange av de ansatte i Samlagets redaksjon har tungt konsentrasjonsarbeid var en av grunnene til at forlaget valgte å gå tilbake til tradisjonelle cellekontor.

Les også: Fremtidens arbeidsliv: Trives i samhandlingssofaen

Konsentrasjonsarbeid har vært et av hovedargumentene for de tillitsvalgte i regjeringskvartalet når de har kritisert løsningen med åpent kontorlandskap.  

Saken fortsetter under annonsen

Fagforeningene er også skeptiske til Statsbyggs sitt forslag for det nye regjeringskvartalet.

Oddvar Skjæveland fra firmaet Mellomrom Arkitekturpsykologi har sagt til Dagens Perspektiv at man må finne skreddersydde løsninger på kontorutformingen, ikke skjære alle over en kam.

– Aktivitetsbasert arbeidsplass» er et uttrykk som er basert på en ideologi som ikke fungerer. Det innebærer en idé om fritt plassvalg og full mobilitet. Folk skal kunne jobbe hvor som helst når som helst. Realiteten er at man skjærer alle over en kam, noe som kan virke provoserende. Ikke alle takler det å ha fri arbeidstid og arbeidsplass, og det kan også medføre en HMS-utfordring med tanke på personer med helseproblemer. I tillegg kan det gi en følelse av utrygghet og hjemløshet, sier han.

Undersøkelser som har blitt foretatt blant Akademikernes medlemmer viser tydelig at det er behov for konsentrasjonsarbeidsplasser. Konklusjonen er at cellekontor er det åpenbart riktige valget.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om en undersøkelse som viser at å plassere ulike ansatte sammen basert på jobbpersonlighet kan øke ytelsen.

Psykologisk institutt ved NTNU leverte i vår en litteraturgjennomgang som viser til en omfattende oppsummering av 49 undersøkelser om åpne kontorlandskap. De konkluderer med at det å arbeide i åpne kontorlandskap reduserer privatliv og jobbfornøydhet, øker mental belastning og forverrer relasjonen mellom medarbeidere.